Den danske «dobbelttrio» Caktus er nå ute med sin andre «langspiller». Og denne gangen må platen regnes som et mesterverk. Ikke kun for saksofonisten Maria Dybbroes musikk, eller musikernes spill, men også for hele «innpakningen», som består av en LP, og ikke meindre enn to fotokunstverk i LP-størrelse, man bare kan ramme inn og henge på veggen.
«Dobbelttrioen», bestå foruten av Dybbroe på altsaksofon og klarinett, av saksofonisten Zeki Jindyl, bassistene Frederik Hagner og Thorbjørn Kaas (som også spiller cello) og trommeslageren Tobias Andreassen. I tillegg har de med perkusjonisten Anja Jacobsen og vokalisten Qarin Wikström på låten «Glemt er det der var», og innspillingen er gjort i Literaturhaus i København i 2021, hvor jeg hørte bandet i juli året etter, som åpning av det årets utgave av Copenhagen Jazz Festival.
Dybbroe er en aktiv kvinne innenfor den «nyere» jazzen. For kort tid siden var hun å høre på Tedans i Bergen på duo med landsmannen P.O. Jørgers, hun er ett av de nye medlemmene i OJKOS-kollektivet i Oslo, og hun har samarbeidet i en rekke, danske prosjekter, så som Copenhagen Clarinet Choir, med Jacob Anderskov, Laura Toxværd, Lars Greve, Lotte Anker og T.S. Høeg, for å nevne noen få.
All musikken på den nye plata er gjort av Dybbroe, og hun har også skrevet all teksten, unntatt «Mellem Altid og Aldrig», som er skrevet av poeten Pia Tafdrup, som Dybbroe også har samarbeidet med tidligere både på konserter og på plate. All musikken er, med unntak av «Glem det der var», instrumental, men vil man sette seg enda bedre inn i hva Dybbroe har tenkt rundt musikken, kan man både lese tekstene og se bildene i tillegg til å lytte til den fine musikken. De ti utmerkede kunstfotografiene er tatt av Liv Moeslund, ett par hentet fra fotoprosjektet Paroledage, mens resten er valgt og tatt med spesielt henblikk på musikken på platen.
Og de starter med «Et menneske i silhuet», og allerede fra åpningen merker vi den tette og fine kommunikasjonen mellom musikerne. Og derfra til de avslutter med «Løber mod lyset», får vi en innspilling som befinner seg godt innenfor den nyere, danske samtidsjazzen. Musikken har klare jazzelementer, men lener seg også opp mor samtidsmusikken på en utmerket måte.
Musikken er på mange måter litt søkende, og den er i stor grad komponert, slik at musikerne aldri går «ut til venstre» i egne freejazz-sekvenser de andre må kaste seg rundt for å følge med på. De fem musikerne er utmerkede kunstnere, og i andresporet «Legomaskine» leker de fint rundt et lite tema, og musikken får adskillig mer nerve, spesielt fra de to bassistene, og med saksofonene «svevende» over, blir dette en slags drømmereise det bare er å nyte.
Selv om det er Dybbroe som på mange måter er hovedaktøren og den som «styrer» bandet, er det et utmerket kollektiv vi møter. Dybbroe har laget nydelige komposisjoner, samarbeidet mellom de to bassene og celloen er fremragende, Jindyls altsaksofon ligger tett på Dybbroes både i spillemåte og lyd, så det er ofte vanskelig å skille de fra hverandre, og sammen både utfyller de hverandre og gir et fint samspill som er med på å gjøre platen original. Og bak holder Andreassen full kontroll bak trommene. Han er ikke den som fremhever seg selv og drar av gårde med lange trommesolier, men holder seg til hva Dybbroe har bestemt.
Jeg husker konserten med bandet i Literaturhaus i 2022, og å sette på denne platen, er som å være tilbake i det fine lokalet på Nørrebro. Og platen blir både en slags nostalgisk reise tilbake ett år ii tid, samtidig som de fem musikerne leverer strålende musikk som både er kontrollert og spennende, og hhele «innpakningen» er nesten som et «kinder-egg», som man ble tvunget til å kjøpe da barna var små – tre gleder i samme pakke! Og et bedre «kinder-egg» enn det vi får fra Caktus på denne innspillingen skal man lete lenge etter.
Vakkert!
Jan Granlie
Maria Dybbroe (s, cl), Zeki Jindyl (as), Thorbjörn Kaas (b, c), Frederrik Hagner (b), Tobias Andreassen (dr)
