På skive

CARSTEN DAHL TRINITY

«Mirrors Within»
STORYVILLE, 101 4341

Den danske pianisten Carsten Dahl har utgitt ei røys med plater i eget navn. Sammen med bassisten Nils Bo Davidsen og trommeslageren Stefan Pasborg, har han, så vidt jeg vet, gjort fire plater med kvartetten Carsten Dahl Experience med altsaksofonisten Jesper Zeuthen som fjerde medlem, før trioen kom med platen «Painting Music» på det tyske selskapet ACT høsten 2019. Platen fikk svært god omtale på salt peanuts* av undertegnede, en anmeldelsen kan du lese HER.

Nå har de forlatt ACT og «funnet hjem» til Danmark og selskapet Storyville, et selskap som burde være den perfekte samarbeidspartner for den musikken vi får høre fra denne trioen. Platen er innspilt i Village Recording Studio, som det visstnok heter nå, og er gjort den 18. desember i fjor, altså relativt raskt etter at den forrige platen kom ut.

Å utgi to plater med såpass kort mellomrom kan kreve mye fra utøverne, og sjansen for at de to platene skal bli temmelig like er faretruende. Men her går de tre utmerkede musikerne klar av den problematikken, med god klaring.

Den største grunnen til det, tror jeg kan være at de på «Painting Music» gjorde flere standarder, så som «All The Things You Are», «Somewhere Over The Rainbow», «Solar», «Blue In Green» og «You Are The Night And The Music», for å nevne noen, mens alle komposisjonene på den nye platen enten gjort av de tre i fellesskap, eller av Carsten Dahl alene.

Og de starter med de tres «The Prayer», og vi legger straks merke til at lyden er adskillig bedre her enn på forgjengeren. Og allerede etter kun kort tid, blir jeg nesten sittende å vente på at Jan Garbareks tenor- eller sopransaksofon skal komme inn. For dette ligger omtrent så tett på Keith Jarretts «nordiske» kvartett, med Garbarek, Palle Danielsson og Jon Christensen, det er mulig å komme.

Dahls pianospill er strålende, og siden Jarrett ikke lenger kan spille, har han en solid arvtager i Dahl. Men det har han egentlig hatt lenge, for det er ingen tvil om at Dahl har lyttet mye til Jarrett opp gjennom årene. Og i produksjonen av denne platen har man lagt Davidsens bass relativt langt fremme i lydbildet, omtrent som Jan Erik Kongshaug gjorde med Palle Danielsson i Jarrett-kvartetten, og i den rollen passer Davidsen perfekt inn. Han er en utsøkt og lyttende bassist (og ikke minst cellist, men det får vi ikke høre her), som man nesten kan sette inn i hvilken som helst sammenheng og han fungerer perfekt. Og bakerst finner vi power-trommeslager Stefan Pasborg, som mange kjenner fra Ibrahim Electric og en rekke band i «power»-klassen. Jeg synes det har vært ytterst lett å kjenne igjen hans spill der han dukker opp, på grunn av hans drivende og soul-aktige spill. Men hadde jeg ikke visst at det var han som spilte trommer på denne platen, hadde jeg ikke hatt sjans på å gjette. For her er han uvanlig dannet i opptredenen. Han følger Dahl og Davidsen med neddempet spill (i forhold til det vi er vant til), og blir det siste, men ytterst nædvendige elementet i denne strålende trioen.

Selv om komposisjonene, i hovedsak, er gjort av de tre i fellesskap har de hele veien stor spennvidde og variasjon. Andresporet, «Panitalia», kunne nesten vært gjort av den italienske pianisten Steffano Bolani, ut fra Dahls virile og lekne spill, før vi er tilbake til Dahl/Jarrett i «Turning Left», som tar oss med på en deilig reise ut i de tres musikalske landskap. En nydelig låt hvor man nesten kan høre at Dahl smiler bak pianoet. «Old Rag» er litt i samme landskap, med nydelig pianospill og tilhørende komp, mens «Mysterious Room» er en rolig ballade, med Davidsen i en viktig rolle. Her beveger de seg tett på Bill Evans-land, men med den nordiske følelsen i anslaget på pianoet, og nydelig bass-spill. Vakkert!

«A Minor Disgrace» er en parademarsj fra både Dahl og Davidsen, mens Pasborg «leker» seg i bakgrunnen, tett på Jon Christensen og hans likemenn, mens «Coma» er en mer svevende sak, som jeg synes faller litt gjennom i helheten, men som er med på å gjøre platen variert og fin.

«Everything Never Happens To Us» kan tolkes som en versjon av «Everything Happens To Me», en eldgammel släger som er gjort av et hundretalls musikere siden den ble skrevet i 1940. Jeg synes det er et lurt trekk av de tre å lage sin egen variant av låten, og ikke nærme seg for eksempel Bill Evans sin versjon på platen «Trio 64». Den versjonen vi får her er helt annerledes og gir på mange måter mer forståelse for «originalen». Legg merke til Davidsens spill på denne. Det er nesten som å høre Charlie Haden med hans litt tunge og tørre basstone.

Så får vi Dahls «Falling Down Down», en tilstand Dahl kjenner godt til. Dette er kanskje platas vakreste spor med nydelig spill fra alle tre, og en deilig ballade som ligger tettere på Bill Evans enn Jarrett, med en aldeles nydelig bass-solo, før vi får de tres «New Rag», som tar oss med «opp igjen», og inn i et slags Jarrett-land igjen. Men Dahl har sin egen stemme hele veien, og selv om han er inspirert av Jarrett, lager han praktfull og personlig musikk. Og her leker de tre seg med musikken som tre barn på julaften.

Så avrunder de dette opptaket fra Village med Dahls «How I Hear Beautiful». Dette er en nydelig avslutningsballade, hvor det også er verdt å trekke fram Davidsens fine bass-spill. Den mannen er i ferd med å bli en av våre mest spennende bassister og cellister, og hver tone han fremfører er det en mening i.

Det er verdt å fremheve lyden til Thomas Vang på denne innspillingen. Jeg tror ikke du kommer nærmere de legendariske opptakene i Rainbow Studio i Oslo, hvor Jan Erik Kongshaug styrte spakene. Det er en ytterst klar og distinkt lyd som fremhever alle tre musikernes innsats.

«Mirrors Within» er blitt en nydelig pianotrioplate, hvor alle musikerne har hatt stor betydning for det fine resultatet. Og bare denne hersens korona-pandemien glir over, er det bare å invitere de tre til de fleste klubber og festivaler i Europa. For dette er blitt en samspilt trio som lager deilig musikk.

Denne anmeldelsen publiseres den 25. desember, dagen etter at de fleste av oss har fylt opp alle kroppens hulrom med fete matretter og lindrende drikke. Og da er det ytterst deilig å bare plane ut i godstolen eller bli liggende i senga, å sette på «Mirrors Within» på full styrke og bare la julen, koronaen og omgivelsene seile sin egen sjø.

Nok en deilig plate fra en utmerket trio!

Jan Granlie

Carsten Dahl (p), Nils Bosse Davidsen (b), Stefan Pasborg (dr)

Skriv et svar