Året er 1968, man befinner seg i Arbejder- og Ungdomskollegiet i Valby i utkanten av København, og inne i lokalene som for anledningen blir benyttet som innspillingslokalene finner vi trommeslageren Ole Streenberg, bassisten Henrik Hove, pianisten Ole Matthiessen og saksofonisten Carsten Meinert. Det er trommeslageren som har innstilt mikrofonene og satt opptakeren på, og John Coltranes «Naima» strømmer utover i lokalene. Saksofonen er rå, mye råere enn Coltranes versjoner, men Streenberg kan høres ut som Elvin Jones, Henrik Hove som Jimmy Garrison og Ole Matthiessen definitivt som Mc Coy Tyner, med solide anslag.
De går over i tre Meinert-komposisjoner, «One for Alice», «Blues To Someone» og «To You (Susanne)», før vi får Otto Franckers «Dansevise».
Deretter følger Matthiessens «Requiem For Martin Luther King», Meinerts «Before Sunrise (nætter på Vallekilde)» og «This Time», før vi får en liveutgave av «Dansevise» , Matthessens «To Trane», før man går inn for landing med Coltranes «The Promise».
Og vi er hele veien langt inne i Coltrane-landskapet, og det swinger «kraften mig» (som det heter i Danmark) hele veien.
LP-versjonen av denne nyutgivelsen kom i 1968, og platen har vært et yndet samlerobjekt helt fram til den for ikke lenge siden ble gjenutgitt med releasekonsert for fullt hus på JazzCup i København.
Carsten Meinert ble født i Esbjerg i 1944, men han flyttet med familien til København mens han stadig var liten. Meinert begynner på danseskole, og det er her han møter jazzmusikken for første gang. På slutten av 50-tallet får han øynene opp for Miles Davis, og deretter var hans vei videre bestemt. Han skulle bli musiker. Han starter med noe spede forsøk som trompeter, men ender opp med saksofon.
På den tiden domineres den danske jazzscenen av modernister som Bent Axen, Max Brüel, Erik Moseholm og Finn Mickelborg, som spiller jevnlig på Vingården, hvor Meinert er fast inventar, særlig på søndagene, da det er jam session. Og en søndag i 1960, etter mange timers intens øving hjemme, tar han mot til seg og tar med saksofonen på jam session.
Han blir tatt godt i mot, og det tar ikke mange søndager før han igjen er på plass med saksofonen.
Og det er tydelig at han ikke bare hørte på Miles Davis på denne tiden. Inspirasjonen fra John Coltrane er hele veien åpenbar. Til og med den gamle Grand Prix-låten «Dansevise» gjør han om til en skikkelig Coltrane-låt.
Sammen med Ole Matthiessen er han på konsert med Coltrane i København i 1961, 1962 og 1963, og energien i Coltranes musikk gjør stort inntrykk på begge to.
Kvartetten med den besetningen vi møter her, debuterte i 1967, på spillestedet Reprisen i Holte, som på den tiden var tilholdssted for de yngre og mer eksperimentelle musikerne i hovedstadsområdet. Men kvartetten blir snart hyret til å spille både i Vingården og på legendariske Montmartre.
De spiller i Danmarks Radio, og reiser også på turné til Göteborg og til Kongsberg Jazzfestival, og de får også spillejobb på Club 7 i Oslo. De hyres til å være med på en jazzkonkurranse på jazzfestivalen i San Sebastian, men har ikke råd til reiseutgiftene, men de reiser allikevel, for hvis de vinner konkurransen, vil de ha penger til å komme seg hjem. De vinner publikumsprisen, og slipper å haike hjem.
Nyutgivelsen av «To You» er et historisk viktig dokument i den danske jazzen, og er et godt bevis på at det skjedde mye interessant også utenfor den rene bebopen og mainstreamjazzen i København på denne tiden.
Når man hører Meinert, får man lett assosiasjoner til hvordan Jan Garbarek låt på noen av sine første innspillinger, spesielt på den sjeldne innspillingen «Til Vigdis». Den rå tonen, som både kom fra Coltrane og Gato Barbieri, og med en ungdommelig energi som vi i dag hører hos en del av de yngre musikerne, særlig i Norge.
Det er blitt et strålende tidsdokument, og takk og pris for at platen nå er gjenutgitt på CD, så flere enn de mest ihuga samlerne får mulighet til å høre kvartetten.
Jan Granlie
Carsten Meinert (s), Ole Matthiessen (p), Henrik Hove (b), Ole Streenberg (dr)
