Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

CARTER / SHIPP / PARKER / CLEAVER

«Welcome Adventure! – Vol.1»
577 RECORDS, 5837-1

SĂ„ dukket det plutselig opp en skikkelig godbit pĂ„ LP. Plateselskapet 577 Records, har nettopp sluppet innspillingen «Welcome Adventure! – Vol.1» med tre kollektive kompossisjoner gjort og spilt av tenorsaksofonisten, trompeteren og flĂžytisten Daniel Carter, pianisten Matthew Shipp, bassisten William Parker og trommeslageren Gerald Cleaver, innspilt den 29. oktober 2019, og utgitt pĂ„ regulĂŠr LP + et lite opplag i blank vinyl som ekslusivt tilbud til «blodfansen», som kun fĂ„es ved henvendelse til musikerne.

Dette er fire musikere som de senere Ärene har markert seg sterkt innenfor den «friere» delen av den amerikanske jazzscenen, og nÄr man hÞrer det de leverer, er det sÄ solid hÄndverk at de fleste europeere bare kan glemme Ä komme i nÊrheten. Jeg tror denne helt spesielle evnen til nÊrvÊr og energi mÄ ligge i blodet hos disse musikerne. Og nesten uansett i hvilken sammenheng man treffer de fire, leveres det storslagen musikk.

La gÄ at saksofonist, trompetist og flÞytist Daniel Carter ikke er den som har markert seg mest pÄ jazzscenen de senere Ärene, men han har allikevel en fyldig CV, som inneholder samarbeid med bÄde Parker og Shipp fra tidlere, pluss sÄpass forskjellige sammenhenger som Thurston Moore, Yo La Tengo, Soul-Junk, Cooper-Moore, Peter Kowald, Sabir Mateen og mange flere, pluss fem innspillinger med Other Dimentions in Music med de Parker, Shipp, trompeteren Roy Campell Jr. og trommeslageren Rashid Bakr, hvor jeg mer enn gjerne anbefaler «Time Is of the Essdence Is Beyond Time» (AUM Fidelity, 2002). I 2015 ble hans 70-Ärsdag markert pÄ New York Forweard Festival, og i 2006 kom han pÄ «Top 80»-listen til Thurston Moore.

De Äpner med til fine «Majestic Travel Agency», hvor de fire viser seg godt fram, og vi legger spesielt merke til Parkers deilige og tÞrre bass-spill og Cleavers trommespill. Vi fÄr ogsÄ en kreativ og fin pianosolo fra Shipp, mens jeg kanskje synes Carters tenorsaksofonspill blir litt tynt.

SÄ fortsetter de med «Scintillate», hvor Carter plukker fram trompeten, noe jeg synes fungerer adskillig bedre. Her lÄter han litt som Miles Davis fra midten av 60-tallet, over et strÄlende komp. Carter spiller litt tilbaketrukket, og er nok ikke i sin beste form pÄ dette opptaket, men man aner at han er en ytterst kreativ trompeter i denne lÄta.

B-siden er i sin helhet viet komposisjonen «Ear-regularities», hvor Carter starter med flÞyte, et instrument det mÄ vÊre vanskelig Ä fÄ til Ä fungere prikkfritt i den friere jazzen, for det er fÄ jeg synes fÄr det til «gli» ubesvÊret. Men her fÄr han god hjelp av en relativt aggressiv Shipp som virkelig kaster seg over tangentene og avleverer fritt og deilig spill. Og bak «leker» Parker og Cleaver seg og forholder seg nok mer til Shipp enn til Carter.

Men det lÄter hele veien spennende. Cleaver og Parker utfordrer for alvor Shipp med sitt pÄgÄende spill i bakgrunnen, og nÄr Shipp overtar solistrollen, gÄr dette virkelig unna. Og nÄr Carter kommer inn pÄ trompet, i et helt annet landskap enn pÄ den forrige lÄta, men fremdeles litt i nÊrheten av det friere fra Miles Davis, og kanskje ogsÄ litt Don Cherry, tilgir vi han det meste. Men det er Shipp som fÞrer an i lÄta med utsÞkt, kreativt spill, og jeg fÞler det i fÞrste rekke er han som er den kreative kraften i denne sammenhengen. Cleaver markerer seg med svÊrt detaljert trommespill og Parker er «the big boss» med en tyngde som nesten bare Charles Mingus har hatt tidligere. Innimellom hÞres det nesten ut som om Shipp har lyst til Ä swinge som Art Tatum eller Erroll Garner, og fÄr til dels stÞtte av bÄde Parker og Cleaver, men de lar det vÊre, og heller drar inspirasjonene fra de to med seg inn i den friere jazzen. Dette er blues pÄ sitt mest kreative. Her er alt lov, og bÄde Parker og Cleaver legger forholdene perfekt til rette for Carter til Ä sveve rundt i bluesen. Og Shipp er der hele veien med utsÞkt spill. Og nÄr Parker avleverer en nydelig solo, ligger Cleaver bak og pusher han til Ä «gÄ inn» i bluesens hjerte. Men han lar seg ikke lure sÄ enkelt. Her skapes det musikk som ikke skal tolkes som venstrehÄndsarbeid. Og de fire forenes i en deilig avslutning som gjÞr denne lÄten (og denne platen) til en stor fornÞyelse. Og jeg kan ikke huske at assosiasjonene til Charles Mingus tidligere har vÊrt like hÞrbare som i Parkers spill pÄ denne lÄta.

En strÄlende innspillin som bÞr nytes med volumet pÄ 11 og med vinduene Äpne, for dette er musikk for verden! Nydelig! Og siden dette er «Vol.1», sÄ er det bare Ä kopse seg med denne, helt til «Vol.2» kommer pÄ markedet. Jeg gleder meg allerede!

Jan Granlie

Daniel Carter (ts, tp, fl), Matthew Shipp (p), William Parker (b), Gerald Cleaver (dr)

Skriv et svar