Cecilie Grundt er en norsk saksofonist, som er utdannet ved Musikkonservatoriet i Trondheim, hvor hun gikk ut i 2018. Hun har turnert og spilt med egne band og gitt ut to kritikerroste album: Contemporary Old School i 2019 og Order and Chaos i 2020. Hun har samarbeidet med band som ØyvindLand, Cosmic Swing Orchestra, Bjergsted Jazz Ensemble og John Surman, Trondheim Jazz Orchestra & Come Shine og Alternatilla All-Woman Jazz Band.
Vigleik Storaas er en av Norges fremste pianister med en lang liste av utmerkede produksjoner og prosjekter bak seg, pluss at han er pedagog ved Musikkonservatoriet i Trondheim. Siden 80-tallet har han spilt og turnert nasjonalt og internasjonalt og gitt ut flere soloalbum. De to første albumene hans Bilder og Andre Bilder ble begge rost opp i skyene og mottok Spelemannspriser i 1996 og 1998. Han har samarbeidet med blant andre Trondheim Jazzorkester, Knut Riisnæs, Niels-Henning Ørsted Pedersen, Karin Krog, John Surman, Warne Marsh og John Scofield, og etter vår mening er han en av Nordens mest underkjente jazzpianister.
Dette samarbeidsprosjektet ble innspilt i Øra Studio i Trondheim den 12. februar i år, og inneholder sju standarder skrevet av andre kunstnere. Og de starter med en fin versjon av Sam Rivers «Beatrice», hvor de legger føringer for hva vi kan forvente oss gjennom resten av platen. Deretter får vi Miles Davis’ «Four», Victor Youngs «Stella by Starlight, Jerome Kerns «All The Things You Are», Thelonious Monks «Rhythm-A-Ning» og Johnny Greens «Body and Soul», før de går inn for landing med Cole Porters «Night and Day». Og alt serveres på en ytterst smakfull måte.
Grundts litt lyse tone i tenorsaksofonen heller mer mot Stan Getz enn John Coltrane, og hennes improvisasjoner er spennende å følge med på. Og i tillegg er samspillet med Storaas fremragende gjennom hele platen. Og Storaas sitt sobre pianospill er både pådrivende og lyttende, og spillet er tradisjonelt på den måten at han kunne gått inn på nesten hvilken som helst plate og konsert hvor for eksempel Kenny Barron har meldt forfall. Nydelig, støttende og deilig.
Dette er blitt en innspilling med «eleven og læremesteren», hvor de tydeligvis har funnet tonen, både seg imellom og i valget av standarder fra den amerikanske sangboka. I de senere årene er det mange amerikanske jazzmusikere som har funnet ut at de skal se tilbake i historien og mer eller mindre kopiere sine helter fra tidligere tider. Det gir penger i kassa og mange spillejobber på «turistklubbene» i de store byene. Men så kommer Grundt og Storaas og, på mange måter, setter skapet på plass, og viser amerikanerne hvordan dette kan gjøres på en enkel og effektiv måte.
En fin innspilling som mer enn gjerne kan nytes med en god burgunder.
Jan Granlie
Cecilie Grundt (s), Vigleik Storaas (p)
