
I lÞpet av de senere Ärene, etter at bankfolket overtok de store amerikanske plateselskapene, fikk man et inntrykk av at det ikke fantes nyskaping tilbake i jazzen. Derfor begynte selskapene Ä gjenutgi tidligere innspillinger, gjerne med et par bonusspor, og de siste platekjÞperne kjÞpte. Gjerne plater man hadde slitt ut som Lper, ble innkjÞpt pÄ CD, og de store selsdkapene trodde dette skulle redde dem ut av krisa.
Saksofonisten Charles Lloyd er nÄ en av de fÄ gjenlevende av de «gamle legender». Siden han fremdeles er blant oss, er det ikke hans gamle innspillinger som har blitt gjenutgitt mest. Riktignok gÄr det noen tidligere sjeldenheter pÄ japanske CDer, som «Charles Lloyd in Russia», innspilt pÄ Jazzkaar i Tallinn under Sovjettiden.
Men selskapet Resonance bestemte seg for en ting da de startet opp virksomheten i 2009. Eieren av selskapet hadde sittet pÄ flere taper fra noen fantastiske innspillinger fra 60-tallet som han hadde samlet mens han var student ved Columbia University, og var ansvarlig for jazzprogrammene pÄ stasjonen WKCR-FM. Her hadde han tapet konserter med en rekke artister som Bill Evans, Keith Jarrett, Jimmy Guiffre, Thad Jones/Mel Lewis Orchestra med flere.
Da innehaveren lot Zev Feldman hĂžre gjennom en del av disse tapene, og kom over Charles Lloyds konsert pĂ„ Charlotte Moormanâs Festival of the Avant Garde i Judson Hall i 1965, var saken klar. Dette mĂ„tte ut til folket.
Etter Ă„ ha diskutert utgivelsen med Lloyd, og etter at man hadde funnet ut at 43 minutter var litt for lite for en utgivelse, foreslo Lloyd at man skulle legge til opptak fra den legendariske Lower East Side klubben, Slugsâ med samme besetning.
Og her er den! To CDer en med opptak fra Judson Hall, den 3. september 1965 med lĂ„tene «Sweet Georgia Bright», «How Can I Tell You» og «Lady Gabor», pluss tre lĂ„ter fra Slugsâ Saloon, samme Ă„r. «Slugsâ Blues», «Lady Gabor» og «Dream Weaver».
I bandet satt Charles Lloyd som spiller tenorsaksofon og flĂžyte, GĂĄbor SzabĂł spiller gitar, Ron Carter spiller bass og Pete La Roca Sims trakterer trommene.
For den som er det minste interessert i kreativt og energisk saksofonspill, er det bare Ä gÄ til anskaffelse av denne doble CDen. Charles Lloyd er i kjempeform, og spiller like vakkert som han alltid har gjort, med en litt sÄr undertone som fascinerer. Den relativt ukjente gitaristen Gåbor Szabó har en helt egen spillestil som passer perfekt sammen med Lloyds tone, og kompet kunne nesten ikke vÊrt bedre, selv om de innimellom ligger litt langt bak i miksen, men Ron Carters bass-soloer slipper gjennom, bl.a. pÄ andresporet «How Can I Tell You».
«Manhattan Stories» er blitt nok et mesterverk fra Charles Lloyd. Og en stor takk bÞr rettes til Resonance som omsider fikk utgitt dette pÄ plate.
Jan Granlie
Charles Lloyd (ts, fl), GĂĄbor SzobĂł (g), Ron Carter (b), Pete La Roca Sims (dr)