I de senere årene er det kommet flere tidligere, ikke utgitte, innspillinger med bassisten Charles Mingus. Og i forbindelse med «Record Store Day» i år, kom dette opptaket, fordelt over tre CDer med bassgeniet, sammen med trompeteren Jon Faddis, altsaksofonisten Charles McPherson, tenorsaksofonisten og klarinettisten Bobby Jones, pianisten John Foster og trommeslageren Roy Brooks, som også trakterer sag. Innspillingene er gjort på Londonklubben Ronnie Scott’s den 14. og 15. august 1972.
Som man ser av besetningen, er det ikke de musikerne som vi kjenner best fra Mingus sine store konserter og plater. For Jon Faddis var dette en virkelig styrkeprøve, da han aldri tidligere hadde vært brukt som solist. Foster hadde spilt med Mingus ett års tid, og 19-årige Charles McPherson hadde kun vært med i bandet i en månedstid før jobbene på Ronnie Scotts’. Men man kan overhodet ikke høre at den gamle mester omgir seg med unge «løver» i dette opptaket.
Vi får, selvsagt, servert en rekke av Mingus’ mer kjente komposisjoner, og de starter med «Orange Was the Color of Her Dress, then Silk Blue», og vi får Charlie Parkers «Ko Ko» som «tema» og «Fables of Faubus». Men vi får også flere «nye» Mingus-komposisjoner som «Noddin’ Ya Head Blues», som også er med på «Jazz in Detroit/Strata Concert Gallery/46 Selden» fra 1973, «Mind-Readers’ Convention in Milano (AKA Number 29)» og «The Man Who Never Sleeps», som også kom med på «Strata»-konserten noen måneder etter. Men vi får også låten «Pops (AKA When the Saints Go Marching In)» som Louis Armstrong får æren for, og Charlie Christian, Benny Goodman og J. Mundys «Air Mail Special» som avslutning.
Som på de fleste konsertene med Mingus, blir låtene utviklet over relativt lang tid, musikerne i bandet får god tid og plass til å boltre seg og vise seg fram, med «sjefens» årvåkne blikk og ører i bakgrunnen. Og på denne innspillingen synes jeg unge Jon Faddis (født i 1953), får vist seg fram i all sin bredde. At han nærmeste har sin debut som solist på denne jobben, er rett og slett en sensasjon, for hans trompetspill er velutviklet og kreativt, og tilfredsstiller, tydeligvis, Mingus sine ønsker om en hardtspillende trompeter. Og Charles McPhersons altsaksofonspill er hele veien strålende. Og på den tredje CDen, åpner de med «Fables of Faubus» i en svært rask versjon, hvor alle musikerne får kjørt seg kraftig, før de tilfredsstiller publikum med Louis Armstrongs «Pops (AKA When The Saints Og Marching In)», som vi får i en morsom versjon, hvor Mingus synger omtrent som Tom Waits, og McPherson følger opp med en utmerket altsaksofonsolo, «The Man Who Never Sleeps» og avslutningen med en kort, men nærmest himmelsk versjon av «Air Mail Special», som er helt i Mingus’ ånd.
Dette er blitt en fin utgivelse fra Mingus, fra den tiden hvor han ikke lenger var den som ledet an i jazzutviklingen. Han har med strålende musikere, og for Mingus-samlere, skal denne utgivelsen definitivt forefinnes i samlingen.
Jan Granlie
Charles Mingus (b), Jon Faddis (tp), Charles McPherson (as), Bobby Jones (ts, cl), John Foster (p, v), Roy Brooks (dr, saw)
