Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

CHARLES TOLLIVER

«Connect»
GEARBOX RECORDS, GB1561CD

Trompeteren Charles Tolliver, ble fĂždt i Jacksonville, Florida i 1942. Han flyttet til New York da han var 10 Ă„r, og hans fĂžrste horn fikk han av bestemoren, en kornett. Han studerte ved Harward pĂ„ tidlig 60-tall, hvor han studerte til apoteker, da han bestemte seg for Ă„ satse pĂ„ musikken som levevei. Han ble kjent for et stĂžrre jazzpublikum i 1964 da han spilte med Jackie McLean pĂ„ hans Blue Note-album «It’s Time!». Siden den gang har han blitt regnet som en av de ledende trompetistene innenfor den amerikanske jazzen, samt en av de beste komponister og arrangĂžrer. I 1971 grunnla han og og Stanley Cowell Strata-East Records, en av de viktige kunstnereide jazzplateselskapene. Tolliver ga ut «Live at Slugs’ (1970), «Music Inc.» (1971), «Live at the Loosdrecht Jazz Festival» (1972), «Live in Tokyo» (1973), «Impact» (1975), «Compassion» (1977) og «Live in Berlin at the Quasimodo Vol. 1 og 2» (1988) pĂ„ selskapet i lĂžpet av selskapets «glansperiode».

Etter en lang pause, kom han tilbake pÄ scenen pÄ slutten av 2000-tallet og ga ut to album med storband, «With Love» pÄ Blue Note og «Emperor March: Live at Blue Note» pÄ Half Note i 2009. «With Love» ble i 2007 nominert til en Grammy-pris for beste storband.

Ved siden av 14 innspillinger i eget navn, har Tolliver spilt inn plater med musikere som Roy Ayers, Gary Bartz, Booker Ervin, Louis Hayes, Andrew Hill, Jackie McLean, Oliver Nelson, Max Roach, Horace Silver, McCoy Tyner og Gerald Wilson, sÄ han har ingenting Ä skamme seg over nÄr det gjelder CVen.

Innspillingen av «Connect» ble gjort i RAK Studios i London i november i fjor av Tony Platt, som tidligere har arbeidet med Bob Marley, Jazz Jamaica All Stars og Abdullah Ibrahim, Bandet ble startet som Charles Tolliver All Stars og i kvartetten finner vi Jesse Davis pÄ altsaksofon, Keith Brown pÄ piano, Buster Williams pÄ kontrabass og Lenny White pÄ trommer. Albumet bygger ogsÄ bro mellom New York og London ved Ä inkludere den britiske saksofonisten Binker Golding pÄ to spor, Golding skulle vÊre kjent for flere av vÄre lesere fra band som Binker & Moses, Moses Boyd Exodus og med vokalisten Zara McFarlane.

Ideen om Ă„ igjen gjĂžre en plateinnspilling kom i forbindelse med turneen for bandet i Europa i november 2019 fra Tollivers agent i London, Ina Dittke. Hun foreslo at de skulle spille inn i London, og at man skulle samarbeide med Gearbox.

Vi fÄr fire lÄter, som alle er komponert av Tolliver, og de starter med «Blue Soul» som er noen Är gammel, og er en lÄt som like gjerne kunne vÊrt skrevet av Horace Silver og befunnet seg pÄ en av hans plater pÄ Blue Note. For den er akkurat sÄ full av soul som mye av Silvers musikk var. Men det er noe med bandet her som skiller dem fra Blue Note-innspillingene. Det lÄter ikke lenger like friskt av Tolliver, og altsaksofonisten Jesse Davis gÄr ikke like lett inn i den gamle Blue Note-stallen som alle de utmerkede altsaksofonistene man fant pÄ selskapet pÄ 60-tallet. Men i soloen lÄter han godt nok, men ikke mer enn man kan forvente. Kompet med solide Buster Williams og trommeslageren Lenny White er det ingenting Ä utsette pÄ. De har bÄde erfaringen og det gode «drivet» som kjennetegnet Blue Note-innspillingene, og som var med pÄ Ä gjÞre selskapet til en gullgruve, sÄ lenge det varte. Tolliver avleverer en helt ok solo pÄ denne lÄta, hvor det er mye kreativitet, men hvor man kan hÞre at det ikke er like mye energi igjen i mannen.

Andresporet, «Emperor March» er en eldre Tolliver-lÄt, man kan finne i storbandversjon pÄ «Emperor March: Live at the Blue Note» fra 2009. Og nÄr man hÞrer den i mindre format, er det vanskelig Ä forestille seg denne fine mid-tempo-lÄten i storbandversjon. Men ogsÄ her synes jeg ikke Davis leverer oppsiktsvekkende altsaksofonspill, men Tollivers trompetsolo er helt ok, og det swinger fint av bandet gjennom den relativt lange komposisjonen, selv om ikke alt henger like godt sammen hele veien. Her hadde jeg hÄpet pÄ at Binker Goldings skulle kommet inn og lÞftet bandet med en sedvanlig, heftig solo, men den uteblir dessverre.

«Copasetic» er ogsÄ en eldre komposisjon, som han har gjort live flere ganger tidligere, men, sÄ vidt vi vet, aldri tidligere pÄ plate. Dette er ogsÄ en litt oppjustert «Blue Note»-lÄt, som er litt «lÞsere i fisken» enn de gamle sjefene i Blue Note kanskje ville ha godkjent. Men dette er kanskje den mest spennende av de fire lÄtene, selv om jeg synes det ikke flyter like fint gjennom hele lÄten. Det virker som de fem musikerne ikke fÞler seg helt sikre pÄ hva de skal gjÞre hele tiden.

SÄ fÄr vi avslutningen «Suspicion» fra 1989, hvor ogsÄ Golding medvirker. Denne forefinnes ogsÄ pÄ Tollivers Big Band-plate fra 2007, «With Love», og her starter den med en fin bassintro fra Williams, som kanskje er den beste og mest spennende soloprestasjon pÄ albumet. Og det er da de andre musikerne kommer inn, at vi oppdager at dette er en strÄlende komposisjon for et utmerket og hardtblÄsende storband. Men det er noe med solistprestasjonene, og sÊrlig hos Tolliver selv, som gjÞr at interessen faller litt etter hvert. Det er en innflÞkt og fin komposisjon som krever mye av blÄserne, og etter hvert fÄr vi en etterlengtet og energisk tenorsaksofonsolo av Goldings, som er med pÄ Ä lÞfte lÄten betraktelig. Og her vÄkner ogsÄ Lenny White virkelig til dÄd, og komper Golding pÄ en utmerket mÄte.

Tolliver har skrevet en tekst til tre av de fire komposisjonene (ikke til «Copasetic») som er gjengitt i innercoveret, og det er fine nok tekster, men som ikke vil gÄ inn i historien med Purlitzer-priser eller annet.

Jeg synes platen rett og slett er blitt litt for slapp for at jeg skal bli altfor engasjert. Riktignok blomstrer bandet i sistelÄta «Suspicion», men det er dessverre ikke nok til at jeg lar meg rive med.

Siden 70-tallet har jeg hÞrt en rekke amerikanske band som har turnert i Europa, og det er ikke alltid at jeg har latt meg engasjere altfor mye. I en del tilfeller har de kommet over «dammen» for virkelig Ä ha det show og levere topp kvalitetsjazz, mens andre band har kommet over kun for Ä tjene penger, noe som har fÞrt til litt for mange vanlige «dager pÄ kontoret». Og litt av det siste fÞler jeg vi fÄr fra Charles Tolliver og hans musikalske venner. Det de leverer fÞles ikke «ekte», og jeg blir mer og mer overbevist om at det ikke lenger er sÄ mange grunner «for Ä gÄ over bekken etter vann», siden vi har nok av musikere i Europa, pluss en del i USA som «blÞr for laget» og som leverer kvalitetsjazz enten de spiller for noen tuden mennesker i hjemlandet, eller de fyller en liten klubb i London, Paris eller Travemunde.

Jan Granlie

Charles Tolliver (tp), Jesse Davis (as), Binker Golding (ts), Keith Brown (b), Buster Williams (b), Lenny White (dr)

Skriv et svar