I disse dager, rett etter at USA har fått sin 45. president, som allerede etter noen få dager er i ferd med å sette verden i den ytterste beredskap og fare. Og i slike dager er det bare rett og rimelig at man bruker tid på å spille de platene man har liggende med Charlie Haden Liberatiuon Music Orchestra, et band som siden 60-tallet, har stått først i køen over protestanter overfor den håpløse politikken republikanske, amerikanske presidenter har ført. Fakta er at bandet bare spilte inn plater mens det var repulikanske presidenter i USA, og helt fra starten har de stått på barikadene og protestert slik bare musikere kan. Med musikk som setter skapene på plass, og som vi protestsanger, vakre komposisjoner og engasjement, sier hva de mener gjennom musikken.
Den første innspillingen med bandet kom i 1969, og inneholdt mye musikk fra Latis-Amerika, og viste en solid protest mot hva amerikanerne tillot seg å holde på med der nede. Deretter kom «The Ballad of the Fallen» på ECM i 1982, bygd rundt sanger fra den spanske borgerkrigen, satt opp mot de mange konfliktene i spanske og portugisiske områder av Amerika, som Chile og El Salvador.
Deretter fulgte «Dream Keeper» i 1990 (Blue Note), hvor man tok for seg Sør-Afrika og El Salvador, før deres, til nå, siste innspilling, «Liberation Music Orchestra» kom på Verve i 1999. Dette var et opptak fra jazzfestivalen i Montréal, hvor man hadde satt av en drøy uke til Charlie Haden og hans musikk.
Gjennom hele perioden har bandet inneholdt noen av de friskeste stemmene innenfor den friere delen av den amerikanske jazzen, så når deres seneste innspilling, «Time/Life» kom for en stund siden, etter at Charlie Haden (og flere av musikerne fra originalbandet) hadde forlatt oss, var vi spente på hva vi fikk.
Det starter med Miles Davis sin flotte «Blue In Green», som er tatt opp før Haden forlot oss. De andre låtene er gjort av Carla Bley. «Blue In Green» og femtesporet «Song For The Whales» er innspilt med Haden på bass den 15. august 2011 i Antwerpen i Belgia, mens det resterende er innspilt i Avatar Studios i New York den 14. og 15. januar 2015, et halvt år etter at Haden hadde forlatt oss, til fordel for himmelens evige jam session.
Musikken denne gang, handler om ødeleggelsen av naturen, og at det nå er på tide å «ta grep». Ved siden av «Blue In Green» får vi «Time/Life», «Silent Spring» «Utviklingssang» (som Carla Bley skrev om Alta-aksjonen i Norge, og hvor Bo Grønningsæter står ansvarlig for tittelen – takk til deg, Don Bo, der du sitter med et godt glass og hører alle heltene gjøre tidenes jam session i det høye), før de avslutter med Hadens «Song For The Whales».
Flere av musikerne som deltar på denne innspillingen, var nok bare så vidt født da den første platen med bandet kom ut, men arrangøren og bandlederen
Carla Bley er fremdeles med oss. Det samme er bassisten Steve Swallow, trombonisten Curtis Fowlkes, valthornspilleren Vincent Chancey og tubaisten Joseph Daley. Men bortsett fra disse, er det «den nye» generasjonen av musikere fra USA som er med.
Og musikken til Carla Bley er, som alltid, en fryd for øret. Hennes arrangementer og relativt enkle, men effektive låter, er alltid noe av det fineste man kan høre, og på denne innspillingen gir alle musikerne «jernet», selv om det går adskillig fredeligere for seg, enn på et par av de andre platene fra bandet.
Blant musikerne finner vi kanskje ikke like store personligheter som, for eksempel på førsteplaten, men alle gjør en fremragende jobb på disse sporene. Spesielt synes jeg Tony Malaby leverer mange fine solier, og bandet følger hele veien Bleys arrangementer som de skal, noe som gjør at musikken blir personlig og fin. Og i sistesporet, «Song For The Whales», får Haden boltre seg med å lage hvallyder i starten, som bare er nydelige.
Platen er blitt et fint minne om Charlie Haden, og et viktig dokument i kampen for å bevare naturen, en oppgave adskillig flere enn disse amerikanerne bør jobbe for i tiden framover. Og med den presidenten de nå har fått, og som har støtte fra altfor mange statsledere i andre deler av verden, så er det grunn til bekymring.
Men hvis man føler at verden går helt galt av sted, er mitt beste råd å sette seg ned med Liberation Music Orchestras plater, lukke dørene, dra for gardinene, åpne en av de beste flaskene i skapet, og la Charlie Haden og de andre gjøre kvelden litt bedre – i alle fall for en stund.
Jan Granlie
Charlie Haden (b – i og 5), Carla Bley (p), Steve Swallow (b – 2, 3, 4), Tony Malaby (ts), Chris Cheek (ts), Loren Stillman (as), Michael Rodriguez (tp), Curtis Fowlkes (tb), Vincent Chancey (vh), Joseph Daley (tuba), Steve Cardenas (g), Matt Wilson (dr)
