Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

CHES SMITH / CRAIG TABORN / MAT MANERI

«The Bell»
ECM 2474

Pianisten Craig Taborn har de senere årene fått et slags ECM-stempel. Det samme kan man kanskje si om fiolinisten Mat Maneri, men trommeslageren Ches Smith er vi vel mer vant til å finne på en haug med plater på selskapet Clean Feed.

Men nå har de tre vært i Avatar Studio i New York, for å gjøre noen låter av Ches Smith for ECM.

Dette er Smiths første innspilling i eget navn på ECM, men han er å finne på innspillinger med bl.a. Tim Berne, Lou Harrison, John Zorn, Wadada Leo Smith, Mary Halvorson, Tony Malaby, Andrea Perkins, Trevor Dunn’s trio, Ben Goldberg, Fred Frith og Marc Ribot, så bakgrunnen er det ingenting å si på.

Etter å ha hørt de fleste platene Smith er med på på Clean Feed, må jeg si at jeg blir overrasket over det jeg får høre på «The Bell». Her har han gjennomgående skrevet lyrisk musikk, som riktignok går rett inn i ECM-landskapet. Komposisjonene er stramme, men med Maneri i trioen blir det gjerne at man beveger seg et stykke utenfor den opptråkkede stien.

Musikken starter nesten klassisk, før den frie «Barely Intervallic» tar over, og musikken øker i intensitet.

Tredjesporet «Isn’t It Over?», starter meditativt og vakkert, og jeg tenker at det er bra de har med en såpass ublu fiolinist som Maneri her, for ellers kunne det lett blitt for vakkert. Hans tone i fiolinen er røff, nesten uansett hvor smukt han prøver å spille, og i «I’ll See You On The Dark Side Of The Earth», er vi nesten over i det klassiske kammerorkesterlandskapet. Det er nesten så det stopper helt opp, men hele veien er det vakkert og ytterst meditativt.

I «I Think» har Smith tatt plass bak vibrafonen, og vi får han, endelig, i front. Her får vi også usigelig vakkert pianospill fra Taborn, som nesten er verdt hele plateprisen alene.

Og slik fortsetter det. Dette er kammerjazz anno 2016, fremført på en ytterst meditativ og fin måte, og hele veien oppdager man nye ting i musikken.

Og hele veien er det vakkert og originalt, og det er fint å høre en trommeslager som ligger så til de grader i bakgrunnen på ei trioplate.

I kveld (19. januar) spiller de på Jazzhouse i København, og jeg skal være der! Og om et par dager blir de vel også å finne på Victoria, Nasjonal Jazzscene i Oslo. Be there!

Jan Granlie

Ches Smith (dr, vib, timpani), Craig Taborn (p), MatManeri (viola)

Skriv et svar