På skive

CHICK COREA WITH TRONDHEIM JAZZ ORCHESTRA & ERLEND SKOMSVOLL

«What Game Shall We Play Today»
MNJ RECORDS MNJCD020

Det unike samarbeidet mellom Trondheim Jazz Orkestra (TJO) og den amerikanske pianisten Chick Corea startet i 2000, da Corea var «Artist in Residence» under Moldejazz. Da hadde pianisten, komponisten og arrangøren Erlend Skomsvoll rearrangert og bearbeidet en del av Coreas låter for en historisk konsert. Og derfra og fram til i dag er dette en solskinnshistorie, som bragte det store bandet med deres amerikanske gjest rundt om på de store festivalene og klubbene i Norge, pluss New York og Tokyo.

I 2010 gjorde de en turné i Norge og Sverige, hvor de fleste av opptakene på denne innspillingen er hentet fra, som det riktignok tok noen år å få utgitt, men som nå, endelig, er her.

Det starter med Skomsvolls «Suite No.2», som viser at vi har store ting i vente. Deretter følger Coreas «Pledge for Peace» hvor vi får fine solier av Corea og saksofonisten Tor Yttredal. Her synes jeg Skomsvoll omgjør melodien til et nesten Gil Evans-aktig arrangement som utfordrer både Corea og de andre musikerne med hans helt egne kreativitet og spennende arrangement.

Deretter følger en av Coreas store «hit-låter», «What Game Shall We Play Today», i et totalt nytt arrangement som nesten bobler over av musikalsk lek fra Skomsvolls side, med fin vokal fra Sissel Vera Pettersen. Trompeteren Tore Johansen gir oss også en praktfull solo på dette sporet, I tillegg til at Corea selv gjerne vil delta i leken, noe han gjør som en femåring i sandkassen.

Og det er nettopp leken som gjør Skomsvolls arrangementer så bra. Vi får mange av Coreas «Children’s Songs», som blir enda mer lekne i de versjonene vi får fra TJO. Og når John Pål Inderberg bidrar med sin dadaistiske vokal i «Children’s Song Dada», så er det meste på plass.

Og i «Childeren’s Song Dada» får vi noe av de publikum alltid elsker med ordkunstneren John Pål Inderberg. I tett samspill/improvisering med Corea fremfører han en av sine legendariske «soloer» som går inn i ordkunstnerens store opptredener. Og Corea følger han til døren med ekspressivt pianospill som forener de to på en fin måte.

Coreas «Children’s Songs» har aldri vært av mine favoritter i Coreas store låtproduksjon, men ved hjelp av Skomsvolls finurlige, lekne og, ikke minst, lyse og luftige arrangementer, får man en helt annen, og mer spennende opplevelse av komposisjonene.

Fra «What Game …» går de direkte over i «Children’s Song No. 1 and 4. recomp», og her får vi et utsøkt eksempel på hva jeg mener med rearrangeringen til Skomsvoll. Han setter sammen de to låtene til noe som låter både fritt og svært strukturert etter som låtene går framover.

Deretter følger Skomsvolls «My Guitar», som skiller seg litt ut fra resten, siden dette ikke har så mye med Corea å gjøre. Men det får vist fram hvilket eminent ensemble TJO er, og at Skomsvoll er en av de beste komponister og arrangører vi har innenfor jazzen.

Vi får «Intro Children’s Song», en solo av Corea, hvor det kan høres ut som han er blitt inspirert av TJO og Skomsvolls arrangementer. Vi kjenner igjen improvisasjonene, men det er som om det er mer «guts» i den her, før vi får «Children’s Song No. 17» hvor Corea virkelig er blitt varm i trøya, hvor vi også får en råtøff solo av Atle Nymo i ren Coltrane/Sanders/Shepp-stil, før de runder av med «Theme from Concerto D’Aranjuez, 2. mov (Rodrigo)» og «Children’s Song No. 5 (Corea)». Den første en annen av Coreas store «hits», mens den siste leveres med en nydelig solo av trompeteren Mathias Eick.

At samarbeidet mellom Chick Corea, TJO og Erlend Skomsvoll er en suksess, er det liten tvil om. Og noe av det beste, er at TJO ikke fremstår som et ordinært storband, men er i stedet en samling musikere som står til rådighet for Skomsvoll og Corea, uten at vi trenger å de evinnelige «Neal Hefti»-arrangementene, som er altfor vanlig blant ordinære storband, og det vanlige «storband-øset». Her blir musikerne brukt som medmusikanter på en diskret måte, med unntak av der hvor de trekkes fram som solister og er med på å høyne det musikalske nivået.

Erlend Skomsvoll har jobbet mye med dette stoffet, for å få akkurat det lydbildet han har vært ute etter. Han har villet ha med Chick Coreas lydbilde samtidig som han vil gjøre det personlig og tilrettelagt for de dyktige musikerne som i dette prosjektet var med i Trondheim Jazz Orchestra. Og på disse opptakene fra turné i Norge og Sverige, samt en konsert i Oslo Konserthus, lykkes han umåtelig godt med arbeidet.

Årets «storband»-utgivelse?

Jan Granlie

Chick Corea (p), Erlend Skomsvoll (cond, arr), Sissel Vera Pettersen (ss, as, v), Frode Nymo (ss, as), Tor Yttredal (ss, as), Atle Nymo (ys, bcl), Kjetil Møster (ts), John Pål Inderberg (bs, ss, v), Torgeit Andresen (tp), Tore Johansen (tp), Mathias Eick (tp), Inge Hatlelid Mortensen (frh), Øyvind Brække (tb), Øystein Baardsvik (tuba), Hans Christian Frønes (g), Steinar Raknes (b), Håkon Mjåset Johansen (dr)

Skriv et svar