Chris Speeds TRIO med bassist Chris Tordini og trommeslager Dave King fortsetter framgangen etter debutalbumet Really OK på Skirl Records, og albumene Platinium On Tap og Respect For Your Toughness (begge på Intakt Records), med Despite Obstacles. Utgivelsen, som kommer ti år etter debutalbumet, er et bevis på bandets fortsatte vitalitet.
Chris Speed er født den 12. februar 1967, og er saksofonist, klarinettist og komponist. Han vokste opp utenfor Seattle og studerte klassisk piano og klarinett fra en tidlig alder. Senere begynte han å studere jazz, tok opp tenorsaksofonen og spilte i et lokalt storband mens han gikk på videregående. Senere gikk han på New England Conservatory of Music i Boston, hvor han startet bandet Human Feel med Andrew D’Angelo, Jim Black og Kurt Rosenwinkel, og bandet fortsatte å opptre etter at Speed flyttet til New York. Han leder eller co-leder gruppene Pachora (med Jim Black, Skúli Sverrisson og Brad Shepik), The Clarinets (med Oscar Noriega og Anthony Burr), yeah NO (med Black, Sverrisson og Cuong Vu), Trio Iffy (med Ben Perowsky og Jamie Saft), Endangered Blood (med Black, Noriega og Trevor Dunn) og Broken Shadows (med Tim Berne, Reid Anderson og Dave King) et band dedikert til å nytolke musikken til Ornette Coleman og Julius Hemphill.
Men selv om han er aktiv i en rekke andre prosjekter, kommer han alltid tilbake til trioen og samarbeidet med Tordini og King.
Alle de åtte komposisjonene på denne innspillingen er gjort av Speed, og alt er innspilt i Brooklyn Recording den 28. april og 24. juli 2022.
Og de starter med «Advil», og bare etter to-tre sekunder dukker John Coltrane opp i bakhodet. Og hvis du kan tenke deg Coltranes tone og Dexter Gordons «henging» på rytmen, slik at han er mikrosekunder fra å bli «for sen», så har du Speed i et nøtteskall. Og hele veien er kompet helt der framme med drivende og fint spill fra King og solid bass-komp fra Tordini, selv om jeg, kanskje, synes han ligger litt langt bak i lydbildet innimellom.
Og slik fortsetter det i «Wrangled», «Uncomfortable Truths», tittelsporet «Despite Obstracles», «Sunset Park in July», «In the Wild» og «Lone Satellite», før de avslutter denne perlen av en plate med «Amos», hvor Speed plukker fram klarinetten, og beviser at han også er en utmerket utøver av dette instrumentet.
Og selv om både Coltrane og Gordon dukker opp i bakhodet, så er Speed sin egen herre. Han har en litt lysere tone enn de to nevnte, og hans improvisasjoner er strålende og tilbakelente.
Jeg føler kanskje at Chris Speed er en musiker man ikke altfor ofte hører her oppe i nord. Riktignok har han vært her med flere prosjekter, blant annet det utsøkte bandet Broken Shadows, men jeg kan ikke helt forstå hvorfor trioen ikke er her oftere. For musikken de serverer burde være perfekte for klubbjobber, både på «en vanlig onsdag» og på festivaler.
For det er noe med helheten i trioen som fascinerer. Og ikke bare Speeds spill på tenorsaksofon og klarinett, men også de to andre musikerne. Og King, som mange kjenner fra blant annet The Bad Plus, er en utmerket musiker som pusher og utfordrer hele veien, mens Tordini ligger bak og holder det hele sammen på en utmerket måte.
En strålende trioplate, som er en utmerket oppfølger til de foregående, og som manifesterer denne trioen som en av de beste innenfor denne jazzen i dag.
Jan Granlie
Chris Speed (ts, cl), Chris Tordini (b), Dave King (dr)
