På skive

CHRISTIAN WALLUMRØD ENSEMBLE

«Many»
HUBRO CD2631

Pianisten Christian Wallumrød kommer fra Kongsberg, og har siden 1994 kommet med plater jevnt og trutt opp gjennom årene. Han debuterte i kvartetten Airamero, sammen med blant andre saksofonisten Trygve Seim i 1994, og derfra og fram til hans nyeste utgivelse «Many» kan man tydelig se en musikalsk utvikling som har gått mot det med samtidsmusikalske, ettertenksomme og minimalistiske. Men han har også opp gjennom årene vært med på flere innspillinger og i band hvor det ikke «gis ved dørene», som i trioen Close Erase, som gjorde fire plater, eller i Audun Kleives Generator X. Han har også medvirket på plater med Jon Ebersons Jazzpunkensemble, Arve Henriksen/Jan Bang og Erik Honoré, Oslo Sinfonietta og i duo/trio med Sidsel Endresen og Helge Sten, samt hvartetten Dans Les Arbres med Xavier Charles, Ivar Grydeland og Ingar Zach.

Hans eget ensemble har endret besetning flere ganger i løpet av de nesten 20 årene de har eksistert, og består i dag av Wallumrød på piano, harmonium og elektronikk, Eivind Lønning på trompet og elektronikk, Espen Reinertsen på saksofon, recorder og elektronikk, Tove Törngren Brun på cello og elektronikk og Per Oddvar Johansen på trommer, vibrafon og elektronikk.

Og ser man på instrumentene, så ser man at det er mye elektronikk involvert. Men musikken vi får servert på de sju sporene, som alle er komponert av Wallumrød, overlesses aldri av elektronikken. I stedet får vi nesten gudommelig, vakker musikk, skrevet av en musiker og komponist som ser mye mer «innover» enn «utover» når han lager musikk.

For helt fra starten er dette meditativ musikk man kan lene seg godt tilbake, senke skuldrene og «ta inn». Musikerne som er med Wallumrød på dette prosjektet er ytterst lydhøre og dyktige i alt de foretar seg, og leverer strålende spill over hele linja. Og hele veien er lyden perfekt, godt styrt av Peder Kjellsby i Isitart Studio.

Det er på mange måter unødvendig å trekke fram noen favoritter på dette albumet, siden det meste henger så godt sammen, som var det en slags symfoni. Men tredjesporet «Danszaal», synes jeg utmerker seg som en riktig perle.

Dette er blitt en usedvanlig deilig plate å bruke tid på. Musikken glir deilig, vart og forsiktig inn i de slitne øregangene og smører sjelen med balsam og setter fingeravtrykkene fra seg på akkurat de rette stedene. Deilig! Men innimellom får vi også noen andre ledetråder, som i den nevnte «Danszaal» og i «femtesporet «Staccotta», to låter som er med på å gjøre platen variert og spennende.

Jan Granlie

Christian Wallumrød (p, harm, elec), Eivind Lønning (tp, elec), Espen Reinertsen (s, rec, elec), Tove Törngren Brun (c, elec) Per Oddvar Johansen (dr, vib, elec)