På skive

CHRISTIANE BOPP

«Noyau de lune»
FOU, FR-CD29

Den franske trombonisten Christiane Bopp, er en av de franske musikerne som ikke bryr seg nevne verdig om «den gode smak» eller hva man forventer å få høre fra en trombonist. Hun har st6udert klassisk musikk, og begynte på CNSM i Paris i en alder av 17 år, hvor hun etter hvert fikk priser både som trombonist og for kammermusikk. Hennes musikalske vei førte henne til eldgammel musikk og samtidsmusikk, og til fri improvisasjonen som hun oppdaget mens hun hadde praksisplass hos Jef Sicard og Yves Robert. Hun lærte seg å spille saqueboute – en type trombone fra renesansen og barokken med Franck Poitrineau, og fulgte fra 1997 opp med å studere gamle instrumenter (La Fenice- Jean Tubéry, René Jacobs, Gabriel Garrido, Joël Suhubiette, Les Talens Lyriques- Christophe Rousset, Doulce Mémoire, Cappela Andrea Barca- Andras Schiff …). Samtidig, med den «vanlige» trombonen, spilte hun først på konserter for «unge komponister» på Radio France på 90-tallet, deretter med Ars Nova, Zellig og Berson-Aschour. Hun deltar i mange forskjellige sammenhenger, i ensemble eller som solist.

Siden 2005 har hun spilt i prosjekter innenfor jazz og improvisert musikk, så som Marc Ducret, Joëlle Léandre, Kent Carter og Jean François Pauvros. Hun spilte flere fritt improvisasjonskonserter med Jean-Luc Cappozzo, Dominique Pifarély, Jean-Marc Foussat, Mat Maneri, Maggie Nicols, François Corneloup, Toma Gouband, Sylvain Kassap og Jean-Luc Petit, foruten Joëlle Léandres tentett. For tiden spiller hun i en trio dannet med Sophia Domancich og Denis Charolles, og også i trio med Hélène Breschand og Basile Chassaing, og i «Barbares» med Makoto Sato, Jean-Marc Foussat, Jean -Luc Petit.

I 2016, kom hun ut med albumet, «L’écorce et la salive» i duo med kontrabassklarinettisten Jean-Luc Petit, som (selvsagt) ble anmeldt på salt peanuts*, og anmeldelsen kan du lese HER.

På platen «Noyau de lune» (månekjerne) får vi oppleve henne solo, med forskjellige tromboner og vokal. Både «rett fram» fritt improviserte «strekk» og i sekvenser hvor hun legger flere trombonestemmer over hverandre.

Vi får sju strekk, som er svært varierte i stemninger og temperatur. Men det vi legger best merke til er hennes gode teknikk med trombonene. I noen «strekk» får vi til dels enkle melopdier, som hun jobber ut fra og utvikler på en fin måte. Noe er tostemt, hvor hun lager begge stemmene samtidig, eller at musikken er blitt laget i «flere lag».

At hun har spilt med bassisten Joëlle Léandre, kan man forstå når man hører hennes spill. For det er et nært slektskap mellom den strålende bassisten og Bopp. Spesielt i tilnærmingen til musikken, som er særegen og spennende.

Og det man merker seg mest med denne innspillingen, er hennes gode teknikk og store omfang i spillet. Og at plateselskapet FOU har satset på en soloplate med henne, fortjener ros. For dette er ingen plate som vil selge i «bøtter og spann», til det er den for «sær» og spesiell. Men at en og annen trombonist vil ha gleden av å lytte til denne glitrende trombonisten, er det ikke tvil om.

En original og spennende plate!

Jan Granlie

Christiane Bopp (tb, v)

Skriv et svar