
Den franske trombonisten Christiane Bopp, er en av de franske musikerne som ikke bryr seg nevne verdig om «den gode smak» eller hva man forventer Ă„ fĂ„ hĂžre fra en trombonist. Hun har st6udert klassisk musikk, og begynte pĂ„ CNSM i Paris i en alder av 17 Ă„r, hvor hun etter hvert fikk priser bĂ„de som trombonist og for kammermusikk. Hennes musikalske vei fĂžrte henne til eldgammel musikk og samtidsmusikk, og til fri improvisasjonen som hun oppdaget mens hun hadde praksisplass hos Jef Sicard og Yves Robert. Hun lĂŠrte seg Ă„ spille saqueboute â en type trombone fra renesansen og barokken med Franck Poitrineau, og fulgte fra 1997 opp med Ă„ studere gamle instrumenter (La Fenice- Jean TubĂ©ry, RenĂ© Jacobs, Gabriel Garrido, JoĂ«l Suhubiette, Les Talens Lyriques- Christophe Rousset, Doulce MĂ©moire, Cappela Andrea Barca- Andras Schiff …). Samtidig, med den «vanlige» trombonen, spilte hun fĂžrst pĂ„ konserter for «unge komponister» pĂ„ Radio France pĂ„ 90-tallet, deretter med Ars Nova, Zellig og Berson-Aschour. Hun deltar i mange forskjellige sammenhenger, i ensemble eller som solist.
Siden 2005 har hun spilt i prosjekter innenfor jazz og improvisert musikk, sÄ som Marc Ducret, Joëlle Léandre, Kent Carter og Jean François Pauvros. Hun spilte flere fritt improvisasjonskonserter med Jean-Luc Cappozzo, Dominique Pifarély, Jean-Marc Foussat, Mat Maneri, Maggie Nicols, François Corneloup, Toma Gouband, Sylvain Kassap og Jean-Luc Petit, foruten Joëlle Léandres tentett. For tiden spiller hun i en trio dannet med Sophia Domancich og Denis Charolles, og ogsÄ i trio med HélÚne Breschand og Basile Chassaing, og i «Barbares» med Makoto Sato, Jean-Marc Foussat, Jean -Luc Petit.
I 2016, kom hun ut med albumet, «LâĂ©corce et la salive» i duo med kontrabassklarinettisten Jean-Luc Petit, som (selvsagt) ble anmeldt pĂ„ salt peanuts*, og anmeldelsen kan du lese HER.
PÄ platen «Noyau de lune» (mÄnekjerne) fÄr vi oppleve henne solo, med forskjellige tromboner og vokal. BÄde «rett fram» fritt improviserte «strekk» og i sekvenser hvor hun legger flere trombonestemmer over hverandre.
Vi fÄr sju strekk, som er svÊrt varierte i stemninger og temperatur. Men det vi legger best merke til er hennes gode teknikk med trombonene. I noen «strekk» fÄr vi til dels enkle melopdier, som hun jobber ut fra og utvikler pÄ en fin mÄte. Noe er tostemt, hvor hun lager begge stemmene samtidig, eller at musikken er blitt laget i «flere lag».
At hun har spilt med bassisten Joëlle Léandre, kan man forstÄ nÄr man hÞrer hennes spill. For det er et nÊrt slektskap mellom den strÄlende bassisten og Bopp. Spesielt i tilnÊrmingen til musikken, som er sÊregen og spennende.
Og det man merker seg mest med denne innspillingen, er hennes gode teknikk og store omfang i spillet. Og at plateselskapet FOU har satset pÄ en soloplate med henne, fortjener ros. For dette er ingen plate som vil selge i «bÞtter og spann», til det er den for «sÊr» og spesiell. Men at en og annen trombonist vil ha gleden av Ä lytte til denne glitrende trombonisten, er det ikke tvil om.
En original og spennende plate!
Jan Granlie
Christiane Bopp (tb, v)