Stavangersaksofonisten Frode Gjerstad er uten tvil en av de viktigste frontkjemperne for den frittgående musikken i Norge. Helt siden slutten av 70-tallet har han tatt unge musikere inn i sine prosjekter, samtidig som han har spilt med internasjonale størrelser som John Stevens, Boddy Bradford, Johnny Dyani, Kent Karter, Peter Brötzmann, Evan Parker, Derek Bailey og William Parker, for å nevne noen. Og sammen med accordionisten Eivind One Pedersen skapte han et frijazzmiljø i oljebyen, som har satt stor spor etter seg.
Hans band, Circulasione Totale Orchestra, utga sin første plate Accent i 1988, og siden da har det kommet flere strålende plater med det relativt store ensemblet. Men de senere årene har det vært relativt stille rundt prosjektet – helt til nå. For nå er Gjerstad ute med bandet i adskillig mindre format enn tidligere, og med unge musikere som har vært, eller er, studenter ved jazzutdanningen i Stavanger.
I denne versjonen av bandet samarbeider han med trompeteren Erlend Strand Rolfsen, gitaristen og banjoisten Kristian Enkerud Lien, tubaisten og basstrombonisten Laurtitz Huså og trommeslageren Michael Lee, mens Gjerstad selv bidrar på klarinett og altsaksofon.
Vi får ni musikalske strekk med titlene «Where», «Do», «They», Come», «From», «And Where», «Are They», «Going» «From Here?». Og i og med at dette kan leses som en setning, kan man si at dette er en plate med ni låter som henger sammen på en naturlig måte.
Og det er jo ofte slik med unge musikere, at de forflytter seg relativt ofte i forbindelse med utdanningen. Derfor passer låttitlene perfekt til denne versjonen av Circulasione Totale Orchestra. Og selv om bandet startet som en slags avart av Ornette Colemans seneste band, har de tatt Ornettes musikk videre inn i et nytt landskap, som er fritt i formen, men hvor det også er mye struktur.
Og de starter med «Where», som er en fristk duett mellom tuba og trommer, og som lover det beste for fortsettelsen. I «Do», får vi Gjerstads klarinett og Strand Rolfsens trompet i front, sammen med trommer og gitar, i det neddempede hjørnet, og det er deilig å høre hva Gjerstad har gjort med de unge muusikerne, hvor han geleider de inn i den fritt improviserte musikken på en fremragende måte. Og når tubaen kommer inn med sitt mørke uttrykk, er vi akkurat i det landskapet hvor vi liker å høre Gjerstad. Banjoen og gitaren høres nesten ut som svenske Nikolai Fite, altså i arverekken etter Derek Bailey og John Russell, tubaspillet er kreativt og tøft, trompetspillet godt innenfor det landskapet vi er vant til å høre fra de trompeterne Gjerstad har spilt med de siste 20 årene, så som for eksempel Bobby Bradford, og «den sjuende far i huset», selve sjefsmentoren for frittgående musikk i Stavanger og Norge, Frode Gjerstad, leverer strålende og svært inspirert spill både på altsaksofon og klarinett.
Nok en spennende utgivelse fra mesteren for frittgående improvisasjon i Norge, med unge musikere vi kommer til å høre mye fra i årene som kommer. Og det er ikke minst på grunn av Gjerstad og hans innsats for å spre denne spennende musikksjangeren.
Jan Granlie
Erlend Strand Rolfsen (trumpet), Frode Gjerstad (Bb clarinet, alto saxophone), Kristian Enkerud Lien (guitar, banjo), Lauritz Huså (tuba, bass trombone), Michael Lee (drums)
