Jeg vet ikke om det er noen som sysler med musikk, og som har sin fødselsattest utskrevet i Brasil, som ikke, på en eller annen måte er påvirket av Milton Nascimento (født 26. oktober 1942). Men vokalisten Clarice Assad er såpass påvirket av det musikalske geniet, at hun har laget «Windows to the World» som en hyllest til den store mester.
Assad er født i 1978, og er fra Campo Grande, en av forstedene til Rio de Janeiro. I hjemlandet og i landene rundt, er hun en relativt stor stjerne, både innenfor den brasilianske musikken, jazz og verdensmusikk. Hun har4 gjort flere plater i eget navn, pluss at hun har medvirket på ei røys av andre artisters plater de senere årene.
Hennes nyeste «langspiller» er innspilt i The MillFactory Studios i København, hvor har med trommeslageren Johan Dynnesen, bassisten Jesper Bodilsen og accordeonisten Francesco Calì gjennom hele platen, pluss gjestene Kaita Ogawa på perkusjon og vokalistene Rodrigo Assad og Muato på noen låter. Selv spiller hun piano og er vokalist gjennom hele albumet.
De starter med en medley med tre komposisjoner av Nascimento – «Caxangá», «Fé Cega, Faca Amolada» og «Paula e Bebeto», og jeg oppdager raskt at her må det være noe galty med lyden, eller så er innspillingen komprimert for å passe til radiospilling, at mye av det åpne man nesten kunne ha forventet av en slik plate er forsvunnet. Det blir en litt ullen lyd, som ikke burde være nødvendig på en slik innspilling.
De fortsette med «Canção do Sal», før vi får ytterligere sju komposisjoner som Nescinmento enten har laget alene eller sammen med andre. Og når vi blir vant til den komprimerte lyden, oppdager vi at Assad er en dyktig tolker av Nascimentos musikk, og hun tolker låtene fint med pianospillet sitt. Og de tre medmusikantene, som alle holder til i Danmark, gjør akkurat det de skal for å gjøre dette til en hyggelig sommerplate.
Men det er ikke bare en munter sommerplate som passer utendørs i sommersolen. For selv om jeg ikke forstår stort av språket de prater og synger i Brasil, så forstår jeg fra Assads måte å synge på, og særlig accordeonspillet til Calì, som er fremragende sammen med et vokale, at det ligger alvorligere ting bak musikken og tekstene. Og det er med på å gjøre platen til en fin hyllest til en av Brasils største musikere gjennom tidene. Og når de avslutter med «Moro Velho», en nydelig ballade, Nascimento skrev sammen med Fernando Brant, blir vi sittende ytterst på stolen og nyte den vakre vokalen og det fine, men relativt enkle pianospillet.
En fin plate med en brasiliansk stjerne som har vært på tur i Danmark – noe historien har vist oss at kan medføre gode musikalske møter. Men det skulle vært gjort noe fundamentalt med lyden og lydbildet. Det er ikke godt nok til å være gjort i et profesjonelt platestudio i vår tid.
Jan Granlie
Clarice Assad (v, p), Johan Dynnesen (dr), Jesper Bodilsen (b), Francesco Calì (acc)
