Den amerikanske trompeteren Clark Terry, har gjort tre plater tidligere med sitt Big Bad Band: «In Concert – Live» (Etoile Records, 1973), «Live At The Wichita Jazz Festival 1974» (Vanguard, 1975) og «Live At Buddy’s Place» (Vanguard, 1976). Som man ser av listen, så foretrakk Terry å gjøre liveinnspillinger med dette storbandet, og deres fjerde, «Live In Holland, 1979» er innspilt i Hilversum Studio den 6. september 1979, og det er denne det danske plateselskapet Storyville nå har utgitt.
Clark Terry ble født den 14. desember 1920 i St. Louis og døde den 21. februar 2015. Han spilte med blant andre Duke Ellington, Oscar Peterson, J.J. Johnson og Count Basie, pluss at han gjorde en rekke plater i eget navn. Han var en av mange amerikanske musikere som valgte å oppholde seg i Danmark i en lengre periode, hvor han gjorde plater og konserter med en rekke danske og internasjonale jazzstorheter.
70-tallet var den tiden da det fremdeles var mulig for amerikanske storband å reise til Europa på turné. Enten var man ikke så opptatt av å fylle lommene med europeiske penger den gangen som nå, eller så var det mye billigere å foreta slike lange reiser.
Dette er et opptak som ble gjort for nederlandsk radio, med introduksjon fra studio før hver låt.og vi får 13 storbandlåter i typiske storbandarrangementer, og de starter med to låter av Phil Woods, «A Toi» og «Rabdi», og når de avrunder med Billy Strayhorns «Take The A-train», har vi blitt nærmest overforet av velspilt og presis storbandjazz slik det låt fra flere av de profesjonelle storbandene på den tiden. Men vi får kun en komposisjon av Terry, den fine «Mumbles». Og hvis man skal sammenligne Big Bad Band med noen andre, må det nesten bli med Count Basie Orchestra i måten arrangementene er gjort på, og hvordan de fremføres (med unntak av Basies stilige pianospioll og Freddie Greens stødige gitarspill).
Bandet består av utmerkede storbandmusikere som tydeligvis var dedikert til akkurat denne musikken. For selv om de fleste avleverer fine solier, er det musikere som ikke har gjort seg særlig bemerket i andre og mindre sammenhenger, med unntak av Terry selv, som er hovedsolist, og leverer en rekke fine solier gjennom hele platen.
Men for den som liker «røddig» og perfekt storbandmusikk slik den skulle høres ut på tiden før Italian Instabile Orchestra, Vienna Art Orchestra, og de mer moderne og frittgående, større sammensetninger, er dette en perfekt plate.
Jan Granlie
Clark Terry (cond, tp, flh, vo), Dale Carley (tp), John Melito (tp), Bob Montgomery (tp), Oscar Gamby (tp), Hal Crook (tb), Buster Cooper (tb), Chuck Conners (tb), Richard Boone (tb), Chris Woods (as, fl), Bill Saxton (ts), Herman Bell (ts), Charles Williams (as), Charles Davis (bs), Charles Fox (p), Victor Sproles (b), Dave Adams (dr)
