Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

CLEMENS KURATLE YDIVIDE

«Lumumba»
INTAKT RECORDS, CD 382

Clemens Kuratle ble født i Bern, Sveits i 1991 og begynte å spille trommer da han var seks år. Etter videregående studerte han med Gerry Hemingway, Norbert Pfammatter og Pierre Favre og klarte deretter raskt å finne veien inn i den lille, men blomstrende sveitsiske musikkscenen. Han forteller seg at «god teknikk er obligatorisk, og jeg vil fortsette å strekke meg til å bli en enda bedre tekniker. Likevel finner jeg meg selv ofte i å spille ganske sparsomme, delikate akustiske settinger, hvor jeg virkelig forsøker å høre alt og få alt med meg».

Han sier han henter inspirasjon fra sine mange jevnaldrende musikere og fra musikk fra hele verden, det være seg trommeslagere fra Burundi, indonesisk gamelan, gnawa-musikk fra Morroco eller kvinnekor fra Bulgaria, så vel som de mangfoldige fusjonene musikalske møter skaper. Han leder den kvintetten Murmullo, og det internasjonale ensemblet Ydivide. Han spiller også med kvartetten til harpisten Julie Campiche. Som har vakt en del oppmerksomhet de siste årene.

I det internasjonale bandet Ydivide, møter vi trommeslageren sammen med den London-baserte altsaksofonisten Dee Byrne, den irske gitaristen Chris Guilfoyle, den britiske pianisten Elliot Galvin og den sveitsiske bassisten Lukas Traxel, og vi får åtte komposisjoner, hvor Kuratle har laget sju og hvor den siste, det sjuende sporet, «Dim the Light», er gjort av bandet i fellesskap.

Jeg ahr lyttet til denne platen en rekke ganger, og det tk tid før jeg virkelig klarte å «komme inn i» hva de fem musikerne hadde å melde. Kanskje har det å gjøre med at jeg var sikker på at dette var en plate fullspekket med musikk med klare referanser til den afrikanske musikken, enten fra Vest-Afrika, Sør-Afrika eller fra Marocco. Men det er det ikke.

Dette er relativt konvensjonell, nyere jazz som låter veldig mellom- og sør-europeisk. Det er dyktige musikere, og altsaksofonspillet til Dee Byrne er spennende, og kreativt. Det rytmiske spillet til Kuratle gjør at musikken blir original, og sammen med Traxels bass-spill og Galvin, som vi kjenner fra flere utgivelser på Edition records, bidrar hele veien med fint spill.

Og som helhet er dette en helt ok innspilling. Men etter å ha lyttet til platen mange ganger, klarer jeg ikke helt å sette fingeren på hva som ikke gjør meg til «blodfan». Kanskje er det komposisjonene som blir litt like? Kanskje er det at musikerne, med unntak av Byrne og Kuratle, ikke utmerker seg nok? Jeg vet ikke. Men det er noe med musikken som gjør at den ikke tenner meg 100%.

Men det er helt klart min feil. For musikerne gjør alle en fremragende jobb. De samarbeider godt, og alt fungerer på en utmerket måte. Men, som sagt, det tenner meg ikke 100%. Dessverre!

Jan Granlie

Dee Byrne (as), Chris Guilfoyle (g), Elliot Galvin (p, elec), Lukas Traxel (b), Clemes Kuratle (dr, elec)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.