I det pre-koroniske 2017 planla kvartetten Come Shine en serie med fire intimkonserter i 2017 og året etter som skulle tas opp. Planen var at opptakene skulle utgis som en markering av bandets tjueårsjubileum i 2018. Fire konserter – en for hvert medlem i kvartetten. Hver konsert skulle markere den enkelte musikerens hjemkomst, Hellviktangen på Nesodden utenfor Oslo (Live Maria Roggen), Kampen Bistro i Oslo (Sondre Meisfjord), Glasshytten til Blaafarveværket på Modum (Erlend Skomsvoll) og Korsvika i Trondheim (Håkon Mjåset Johansen). Albumets tittel var klart fra begynnelsen – «Coming Home».
Slik ble det ikke. I november 2022 utkom disse opptakene med meldingen om at frøet som ble sådd en maidag i 1997 og som har vokst seg til et stort eiketre med en vakker krone og dype røtter, ikke skal vokse lenger. Så i stedet for en markering av tjueårsrundingen i 2018, blir disse opptakene Come Shines endelige farvel, svanesang og takk til publikum og andre venner.
I forbindelse med plateslippet presenterte vi platene i sammenheng med en oversikt over Come Shines historie siden oppstarten i 1997. Denne oversikten kan du lese her.
Opptakene var opprinnelig tenkt som en slags dogme-innspilling – en betegnelse som gr tilbake til Lars von Triers filmpolitiske opprør i 1995. Manifestet Dogme 95 fastla regler – dogmer – for hvordan filmskaping skulle frigjøres fra det fremmedgjørende fokuset på forsterkende tiltak rundt opptaket, tekniske spesialeffekter, endringer gjort i post-produksjon og alle andre gimmiker som fjernet fokuset fra den sanne fortellingen.
Filmskaperne von Trier og Thomas Vinterberg lovte begge at «I swear as a director to refrain from personal taste! I am no longer an artist. I swear to refrain from creating a ‘work’, as I regard the instant as more important than the whole. My supreme goal is to force the truth out of my characters and settings. I swear to do so by all the means available and at the cost of any good taste and any aesthetic considerations». En sannferdig gjengivelse av øyeblikket, det er det ultimate målet.
Slik planla de disse opptakene: Helt akustisk, en mikrofon, uten publikum til stede. I siste liten bestemte de seg (heldigvis) for å inkludere et lite publikum til hver av konsertene. Og etter hvert ble det nok mer enn én mikrofon. Men det skal de to lydmakerne bak opptakene og presentasjonen – Håkon Iversen og Trond Kjelsås – ha: Sammen med kvartetten har de greid å skape to album der du virkelig føler du sitter oppå musikken.
Kvartetten som har gledet oss så mye gjennom flere år, leverer en leikenhet og tilstedeværelse i musikken som er enestående. Når du først har begynt å lytte, vil du ikke ønske å gi slipp. Produksjonen oser av kvalitet, og vilje og evne til å tilrettelegge og presentere opptakene. Nevnes bør også Ulf Holand som har mastret de endelige albumene.
Denne aller siste utgivelsen består av to album: For det første en dobbel-LP i et svært begrenset opplag, og deretter en CD med et annet utvalg av låter fra de samme konsertene. Dobbelt-LP-en med opptak fra de fire konsertene – en på hver plateside – er et svært sterkt statement fra kvartetten som har gledet oss så mye. CD-utgivelsen supplerer med ytterligere opptak fra konsertene, samt to spor som trekker den historiske linja. De to sporene utgjør demo-tapen som de fire spilte inn på Jazzlinja på NTNU i april 1998.
Det er et svært nært, hjertevarmt og, ja, virkelig intimt, statement fra kvartetten som ba oss om å Come Shine for over tjue år siden. Det er en sårbarhet i lyden på denne utgivelsen, å lytte til albumet er som å holde et vart og sårbart fugleegg i hendene. Det er bare det at denne fuglen er et stort og svært så flyvedyktig vesen. En bevinget skapning som setter dype inntrykk, men som fra nå av, kun vil kunne oppleves på samme måte som vi i dag kan oppleve urfuglen Archaeopteryx: Gjennom de av- og inntrykkene de har etterlatt seg.
Håkon Iversen og Trond Kjelsås har forestått opptakene – de har også gjort utvalget og presentasjonen på albumene. De to har virkelig fått fram dette preget av nærhet og intimitet i opptakene. Arbeidet deres har skapt en unik atmosfære i opptakene — og et sterkt uttrykk for Come Shines musikalske og estetiske målsettinger.
Begge albumene er gitt ut på Jazzland. Men merk deg at det blir ingen lanseringskonserter, for … Come Shine has already left the building. Slippet av de to albumene skjer svært så ubemerket. Men la for Guds skyld ikke disse utgivelsene gå ubemerket forbi deg.
Har du noen som helt interesse for Come Shines musikk, har du noen gang opplevd at verden er blitt et godt sted å være etter en konsert med kvartetten, så vær raskt ute. «Dette har vi laget av ren kjærlighet til bandets historie og fans. Og da vil vi også at det er de folka som virkelig vil ha glede av å ha denne hjemme i hylla, som får tak i den», sier de selv om LP-utgivelsen.
Det er bare et spørsmål om tid før dobbelt-LPen oppdages av miljøene som er på jakt etter audiofile referanse-LPer, som den svenske LP-en Jazz på Stampen – eller Jazz at the Pawnshop som albumet er kjent som internasjonalt. Jeg ser ikke bort fra at tanken på slike ting også har vært i hodet til de som har stått for produksjonen. Om du skal velge ut årets utgivelse, så stiller de to, sammen og hver for seg, sterkt i konkurransen om topplasseringen.
Heretter må vi dermed leve med minnene om konsertene til Come Shine – og gjenoppleve dem for vårt indre øre. De minnene er mange. Men vi har også en albumrekke som fullt og helt underbygger disse minnene. Denne rekka fullendes med disse to nye utgivelsene.
Helt til slutt: I valget mellom de to, velg dem begge! Men fort deg.
Johan Hauknes
Live Maria Roggen (v), Erlend Skomsvoll (p), Sondre Meisfjord (b), Håkon Mjåset Johansen (dr)
