Pianisten Cory Smythe arbeider i hovedsak innenfor den nye, klassiske og improviserte musikken. Han har gjort mange konserter og plater, og har dukket opp som solist og kammermusiker på Darmstadt International Festival for New Music, Bang on a Can Marathon i New York City, Green Mill jazzklubb i Chicago og Mostly Mozart-festivalen i Lincoln Center. De siste sesongene har Smythe spilt en del sammen med fiolinisten Hilary Hahn på konserter over hele USA, Europa og Asia. I 2019 ble han invitert av Trondheim Jazzorkester til å komponere og spille med dem, noe han trekker fram i coverteksten til denne platen som en stor inspirasjon for han.
Hans nye album er spesielt på flere måter. For det første omgir han seg med et knippe utsøkte musikere på de fire første låtene, mens han deretter gjør sju versjoner av «Smoke Gets In Your Eyes» solo. Hvorfor han gjør det forklarer han utdypende i coverteksten, og der sier han: «I imagined the four ensemble pieces that begin this album as belonging to the repertoire of a speculative musical culture — one potentially not so far removed from my own — whose sonic and lyrical affinities reflect chronic, hazardous inundation, and mystifying betrayal. Without my realizing it at first, they became, in their own way, more-or-less oblique renditions of the Jerome Kern / Otto Harbach standard «Smoke Gets in Your Eyes,» an object lesson in the transmutation of weather and grief into sound, its titular metaphor for desire, delusion, and disaster spilling out in shapely ringlets of billowing melody.
I found myself returning to this song a few months later, when «Smoke Gets In Your Eyes» — or some semblance of «Smoke Gets In Your Eyes»: a swirling, spiraling vocality, a kind of sonic deceit and disappearance, a fluidic memorial to acrid, heartbreaking loss — gradually began to seep into and overwhelm the work I’d been doing at the piano. That work — an attempt to more fully understand, undermine, and add to the piano’s resources of sound with extensions of concealed computerized origin — grew steadily into a multi-panel painting: Puffs of wood and string pouring out of the still-smoldering ruin of a piano; and some future listener, perhaps, for whom that dark, vanishing fog might yet convey a love song».
I det større ensemblet, som medvirker på de første fire låtene, finner vi vokalisten Sofia Jernberg, fiolinisten Joshua Modney, cellisten Tomeka Reid, trompeteren Peter Evans, trombonisten Zekkereya El-mangharbel, altsaksofonisten Ryan Muncy, tenorsaksofonisten Ingrid Laubrock, alt-, barytonsaksofonisten og klarinettisten David Leon, trommeslageren og perkusjonisten Jessie Cox, bassisten Stephan Crump og Smythe selv på piano.
Og de starter med «Liguiform 1», og mens man lytter til disse komposisjonene, lurer man mer og mer på hvordan de sju vaersjonene av «Smoke Gets In Your Eyes». For dette er relativt fri improvisasjon, som er strukturert og planlagt, men som ligger noen mil fra de versjonene av den gamle standarden, skrevet av Jerome Kern, med tekst av Otto Habach for operetten Roberta i 1933, som finnes på plate med blant andre Cannonball Adderley, Louis Armstrong, Clifford Brown, Richard Clayderman, Led Zeppelin, Zoot fra Muppet Show, Ray Conniff, Billie Holiday, Keith Jarrett, Sonny Rollins, og de fleste andre som har vært innom jazzen siden låten ble skrevet.
For de fire, første låtene, er improvisert musikk av ytterst høy standard. Fiolin, cello og vokal er hele tiden sentrale instrumenter, mens de andre legger seg relativt tett på disse, uten å gå i veien for dem. Og vokalen til Jernberg gjør seg strålende i sammenhengen.
Versjonene av «Smoke Gets In Your Eyes» gjøres helt annerledes enn noen versjoner jeg har hørt tidligere. Den første versjonen er det, så godt som umulig å gjenkjenne, men i stedet får vi en litt mystisk versjon med mye romklang og ekstraelementer, som de andre versjonene , på mange måter viderefører. Og selv om man konsentrerer seg skikkelig, er det vanskelig å dra kjensel på låten slik den er blitt spilt noen tusen ganger tidligere.
Jeg tror det beste er å glemme «Smoke Gets In Your Eyes», og heller lytte åpent til Smythes pianospill og improvisasjoner. Og klarer man å legge bort standardlåten, så oppdager man ettertenksomme, moderne og neddempede låter, som ikke ligner på så mye annet man har hørt de senere årene. Det kan være at akkordene er de samme som i standarden, men Smythe gjør helt andre ting med dem, og skaper sin egen, melankolske og vakre pianomusikk i stedet.
Og det å ta utgangspunkt i noe kjent, for så å skape noe helt nytt, er spennende. Og spennende er denne platen med Smythe virkelig blitt.
Jan Granlie
Sofia Jernberg (v), Joshua Modney (vio), Tomeka Reid (c), Peter Evans (tp), Zekkereya El-magharbel (tb), Ryan Muncy (as), Ingrid Laubrosk (ts), David Leon (as, bs, cl), Jessie Cox (dr, perc), Stephan Crump (b), Cory Smythe (p)
