Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

CORY SMYTHE

«Smoke Gets In Your Eyes»
PYROCLASTIC RECORDS, PR 23

Pianisten Cory Smythe arbeider i hovedsak innenfor den nye, klassiske og improviserte musikken. Han har gjort mange konserter og plater, og har dukket opp som solist og kammermusiker pÄ Darmstadt International Festival for New Music, Bang on a Can Marathon i New York City, Green Mill jazzklubb i Chicago og Mostly Mozart-festivalen i Lincoln Center. De siste sesongene har Smythe spilt en del sammen med fiolinisten Hilary Hahn pÄ konserter over hele USA, Europa og Asia. I 2019 ble han invitert av Trondheim Jazzorkester til Ä komponere og spille med dem, noe han trekker fram i coverteksten til denne platen som en stor inspirasjon for han.

Hans nye album er spesielt pĂ„ flere mĂ„ter. For det fĂžrste omgir han seg med et knippe utsĂžkte musikere pĂ„ de fire fĂžrste lĂ„tene, mens han deretter gjĂžr sju versjoner av «Smoke Gets In Your Eyes» solo. Hvorfor han gjĂžr det forklarer han utdypende i coverteksten, og der sier han: «I imagined the four ensemble pieces that begin this album as belonging to the repertoire of a speculative musical culture — one potentially not so far removed from my own — whose sonic and lyrical affinities reflect chronic, hazardous inundation, and mystifying betrayal. Without my realizing it at first, they became, in their own way, more-or-less oblique renditions of the Jerome Kern / Otto Harbach standard «Smoke Gets in Your Eyes,» an object lesson in the transmutation of weather and grief into sound, its titular metaphor for desire, delusion, and disaster spilling out in shapely ringlets of billowing melody.
I found myself returning to this song a few months later, when «Smoke Gets In Your Eyes» — or some semblance of «Smoke Gets In Your Eyes»: a swirling, spiraling vocality, a kind of sonic deceit and disappearance, a fluidic memorial to acrid, heartbreaking loss — gradually began to seep into and overwhelm the work I’d been doing at the piano. That work — an attempt to more fully understand, undermine, and add to the piano’s resources of sound with extensions of concealed computerized origin — grew steadily into a multi-panel painting: Puffs of wood and string pouring out of the still-smoldering ruin of a piano; and some future listener, perhaps, for whom that dark, vanishing fog might yet convey a love song».

I det stÞrre ensemblet, som medvirker pÄ de fÞrste fire lÄtene, finner vi vokalisten Sofia Jernberg, fiolinisten Joshua Modney, cellisten Tomeka Reid, trompeteren Peter Evans, trombonisten Zekkereya El-mangharbel, altsaksofonisten Ryan Muncy, tenorsaksofonisten Ingrid Laubrock, alt-, barytonsaksofonisten og klarinettisten David Leon, trommeslageren og perkusjonisten Jessie Cox, bassisten Stephan Crump og Smythe selv pÄ piano.

Og de starter med «Liguiform 1», og mens man lytter til disse komposisjonene, lurer man mer og mer pÄ hvordan de sju vaersjonene av «Smoke Gets In Your Eyes». For dette er relativt fri improvisasjon, som er strukturert og planlagt, men som ligger noen mil fra de versjonene av den gamle standarden, skrevet av Jerome Kern, med tekst av Otto Habach for operetten Roberta i 1933, som finnes pÄ plate med blant andre Cannonball Adderley, Louis Armstrong, Clifford Brown, Richard Clayderman, Led Zeppelin, Zoot fra Muppet Show, Ray Conniff, Billie Holiday, Keith Jarrett, Sonny Rollins, og de fleste andre som har vÊrt innom jazzen siden lÄten ble skrevet.

For de fire, fÞrste lÄtene, er improvisert musikk av ytterst hÞy standard. Fiolin, cello og vokal er hele tiden sentrale instrumenter, mens de andre legger seg relativt tett pÄ disse, uten Ä gÄ i veien for dem. Og vokalen til Jernberg gjÞr seg strÄlende i sammenhengen.

Versjonene av «Smoke Gets In Your Eyes» gjÞres helt annerledes enn noen versjoner jeg har hÞrt tidligere. Den fÞrste versjonen er det, sÄ godt som umulig Ä gjenkjenne, men i stedet fÄr vi en litt mystisk versjon med mye romklang og ekstraelementer, som de andre versjonene , pÄ mange mÄter viderefÞrer. Og selv om man konsentrerer seg skikkelig, er det vanskelig Ä dra kjensel pÄ lÄten slik den er blitt spilt noen tusen ganger tidligere.

Jeg tror det beste er Ä glemme «Smoke Gets In Your Eyes», og heller lytte Äpent til Smythes pianospill og improvisasjoner. Og klarer man Ä legge bort standardlÄten, sÄ oppdager man ettertenksomme, moderne og neddempede lÄter, som ikke ligner pÄ sÄ mye annet man har hÞrt de senere Ärene. Det kan vÊre at akkordene er de samme som i standarden, men Smythe gjÞr helt andre ting med dem, og skaper sin egen, melankolske og vakre pianomusikk i stedet.

Og det Ä ta utgangspunkt i noe kjent, for sÄ Ä skape noe helt nytt, er spennende. Og spennende er denne platen med Smythe virkelig blitt.

Jan Granlie

Sofia Jernberg (v), Joshua Modney (vio), Tomeka Reid (c), Peter Evans (tp), Zekkereya El-magharbel (tb), Ryan Muncy (as), Ingrid Laubrosk (ts), David Leon (as, bs, cl), Jessie Cox (dr, perc), Stephan Crump (b), Cory Smythe (p)

Skriv et svar