Jeg vet ikke om D U X Orchestra var et etablert orkester, eller om dette var en «ad hoc»-sammensetning med noen av de friskeste freejazz-musikerne som var i ferd med å bli «store» på den tiden platen ble innspilt. Men uansett ehvor dan det var eller ikke var, får vi tre relativt lange «strekk» komponert (?) av gitaristen JC Morrison og arrangert (?) av han og barytonsaksofonisten Dave Sewelson. «Happeningen» er innspilt på et loft i New York City den 19. oktober 1994, så det er altså ingen ny opptagelse vi får være med på. Sammen med Sewelson og Morrison, møter vi barytonsaksofonisten Mads Gustafsson, altklarinettisten Will Connell jr., bassisten Dave Hofstra og trommeslagerne Susie Ibarra og Walter «Sweets» Perkins.
På 90-tallet jobbet Morrison en periode tett med Sewelson, og for å bruke Morrisons egne ord på samarbeidet, var det «free music with edges of punk and «folk» music, as i like to explain it». Morrison spilte på den tiden relativt hyppig med bassisten William Parker og Susie Ibarra på klubber og kafeer i East Village, New York, og han forteller at de en gang spilte i en country & western-bar, hvor de ryddet lokalet i løpet av fem minutter. Og om den innspillingen som nå «flerrer» seg gjennom stereoen sier han: «I had ambitions. and one of them was an orchestral arrangement. it was recorded by Steve Guttenberg at a now forgotten Chelsea loft, and ended with the neighbors beating on the doors. that is actually on the recording. Well, it was lost! when i lost my loft. Until a safety copy came to light last year». Og her får vi altså resultatet av dette møtet, som naboene ikke akkurat var overbegeistrede for.
Vi får tre relativt lange, fritt improviserte «strekk», med titlene «Duck Walks Dog», «Mixed Results, Part I» og «Mixed Results, Part II». Og hele veien er dette energisk freejazz slik vi blant annet kjenner det fra adskillige innspillinger med Mats Gustafsson etter dette. Det er tydelig at denne innspillingen, og denne tiden, har gjort inntrykk på de musikerne som medvirker på platen. Vi kjenner igjen mye av det etterfølgende som har kommet både på utallige plater og konserter med Mats Gustafsson og hans mange forskjellige prosjekter. Det samme kan man nesten også si om trommeslageren Susie Ibarra, selv om hun, i de senere årene har gått i en mer «søkende» retning. Og Hafstra har lenge vært en bassist som har trivdes storveis i dette musikalske landskapet.
Det som slår meg mest med platen, er samspillet mellom Sewelson og Gustafsson, med Connell jr. som en god «pusher». Det er nesten umulig å skille mellom de to barytonsaksofonistene, for de gjør begge en iherdig innsats for å «rette ut» det store hornet. De fungerer nesten som siamesiske tvillinger gjennom de tre låtene, og bak ligger de to trommeslagerne og hele veien «pusher» og dytter saksofonistene og klarinettisten framover. Innimellom, særlig i starten av andre sporet, utmerker Morrison seg med fint riffbasert gitarspill over trommeslagernes «kok», før saksofonistene kommer inn og vil være med på showet.
For det er et show vi får være med på. Det er energisk og fritt, selv om det aldri går ut av kontrollen. Og hele veien synes jeg dette er musikk som skaper energi, ikke bare hos musikerne, men også hos oss som lyttere. Mye inspirasjon er nok hentet fra en del andre frittgående musikere som var viktige i utformingen av den energiske freejazzen på den tiden, og som flere av disse musikerne har utviklet videre siden 1994. Og noe særlig tøffere musikke enn dette, får man rett og slett ikke innenfor dagens jazz.
Det er nok ikke den enkleste tingen i verden å la «The Duck Walk The Dog», noe som kommer godt fram i tittelsporet, og de to følgende låtene, som beskriver hvordan det går når man lar en and gå tur med hunden, resulterer ikke i et vellykket resultat i noen av de to «strekkene». De fleste lyttere vil kanskje hevde at det endre i kaos, men for oss som har fulgt denne musikken over en lengre periode, vil kanskje mene noe annet. En ytterst spennende tur må det uansett ha vært. For dette er blitt en deilig, frittgående, energisk, vital og spennende innspilling, hvor alle musikerne som befant seg på loftet på Manhattan, leverte stor kunst som, i alle fall jeg, er svært fornøyd med at nå er ute på plate. Og stor takk til NoBusiness Records som endelig har fått utgitt denne musikken. Så får naboene, både de på Manhattan, de på Frederiksberg i Danmark o0g alle de andre stedene musikken vil bli spilt, mene akkurat hva de vil!
Jan Granlie
Dave Sewelson (bs), Mats Gustafsson (bs), Will Connell, Jr. (acl), Dave Hofstra (b), Susie Ibarra (dr), Walter «Sweets» Perkins (dr), JC Morrison (el.g)
