På skive

DAG-FILIP ROALDSNES

«Resonans»
NORCD, NORCD2009

Pianisten Dag-Filip Roaldsnes vokste opp utenfor Ålesund i Norge, med mye musikk i heimen og med piano. Han ble tidlig fascinert av Oscar Peterson og Bill Evans nyskapende harmonier og store klangflater. Han gikk på musikklinja på videregående, hvor han tok timer hos Johan Sewerin, som tok han gjennom de klassiske verkene til Brahms, Geirr Tveitt og Bach, men som også lot han beholde fascinasjonen for jazz. Han endte opp på Norges Musikkhøgskole i 2006, hvor han hadde Misha Alperin som lærer. Og i 2013 fullførte han sin mastergrad i jazzpiano ved Musikkhøgskolen.

Hans platedebut kom i 2012, med platen «Først» på NORCD, og i 2016 kom oppfølgeren «I eit landskap».

Med tredjealbumet «Resonans» avslutter en en trilogi som har sitt utspring i studietiden og miljøet på Norges Musikkhøgskole. Med noen utskiftninger har ensemblet på disse tre albumene vært Roaldsnes’ arbeidsband siden eksamensarbeidene på NMH. I jazzsammenheng har ensemblet en original sammensetning med sin blanding av klassiske musikere og jazzmusikere, og ved ikke å inkludere bass i ensemblet, men la piano og bassklarinett bære musikkens bassregister, skapes et originalt og spennende lydbilde. Med et opprinnelig fokus på orkestrering, dramaturgi og komposisjon har Roaldsnes’ musikk med tredjealbumet nærmet seg det melodiske, og forbindelsen mellom hjerte, puls, stemme og piano.

I konsert- og albumsammenheng har Dag-Filip Roaldsnes jobbet med folk som Jorun Marie Kvernberg, André Roligheten, Edvard Hoem, Hanna Paulsberg, Hayden Powell, Karl Seglem, Kåre Nymark jr, Lena Nymark, Mats Eilertsen, Nils-Øivind Haagensen, og popbandet The Margarets i studietida. Siden 2014 har han vært sentral i Klangfestivalen i Vågøy kirke, som leder av jazzensemblet Roaldsnes Fem og i utviklingen av festivalens musikalske identitet og profil.

På «Resonans» har han med tenorsaksofonisten Hanna Paulsberg, klarinettisten Morten Barrikmo, cellisten Ingvild N. Sandnes, fiolinisten Magnhild S. Torvanger og trommeslageren Tore T. Sandbakken. Platen er innspilt i det fantastiske Ocean Sound Recordings i havgapet på Giske i nærheten av hjemtraktene den 26. og 27. juni 2019 og den 19. mai i år. Og vi får fire komposisjoner delt inn i forskjellige sekvenser, og det starter med «1», som består av sekvensene «Puls», «Juninatt» og «Ferd».

Og allerede fra første tone i «Puls», føler jeg at vi er plassert på Vestlandet av Norge, hvor kreftene fra havet kommer tett på. Dette er en fin låt, hvor Raldsnes og Paulsberg lager en fin stemning av blåfarge og noe litt folkemusikkaktig, godt ispedd fine jazzelementer. Særlig synes jeg det låter nydelig når Barrikmos klarinett kommer til, og fører Paulsberg spill videre.

Og det er denne stemningen av å oppholde seg ved havet, hvor været skifter både i temperatur og lynne, som preger hele denne fine innspillingen. Nåe blir nesten kirkelig, særlig der hvor Paulsberg får mye romklang på saksofonen over Barrikmos klarinett.

Og hele veien gjennom, er dette vakker musikk. Roaldsnes står ansvarlig for alle komposisjonene, med unntak av «Folketone (Med Jesus vil eg fare» i tredjedelen, og det er tydelig at salmetradisjonen har vært viktig for Roaldsnes.

Jeg vet ikke hvor lang tid musikerne har brukt på å øve fram resultatet, men den tiden har de brukt usedvanlig godt. Å gjøre for eksempel den Philip Glass-lignende «Lys song» på første forsøk, er det ikke så mange som gjør. Og denne, som jeg føler er platas frieste sekvens, er en perle av en låt i det løsere landskapet. I det hele tatt synes jeg hele del 2 vitner om stor kreativitet både i komponeringen og i fremførelsene. Og Paulsberg nesten ultracoole spill i denne delen fascinerer. Hun har både det overbevisende og forsiktige i spillet, alt etter hva slags «landskap» de vil vise oss.

I del 3 får vi de mer melankolske låtene, og de åpner med den fine «Vinterdagane», hvor Roaldsnes har skrevet en perle av en folkemusikkaktig sekvens. Så fortsetter han med «Sorgarbeid», som han gjør solo, og som gjerne kan spilles i min begravelse, for dette er en relativt enkel, men nesten ustyrtelig, vakker melodi, før de runder av denne delen med «Folketone (Med Jesus vil er fara)», hvor Torvangers nydelige fiolinspill kommer til sin rett. Rett og slett vakkert!

Så avslutter de med fjerde delen, som kun inneholder «Nattsong», og som er en nydelig stemning over et stille hav, blå himmel og hvor solen er i ferd med å synke i havet. Og også her får vi nydelig spill fra Paulsberg.

Når man sitter en formiddag i høstsolen i København og skal skrive om denne musikken, må jeg innrømme at jeg får en viss hjemlengsel. Særlig nå hvor myndighetene i Norge har gjort hele Danmark til rød sone, og jeg ikke har muligheten til å sette meg på flyet og komme meg «hjemover», uten å måtte i karantene. Men da er Roaldsnes’ vakre musikk med på å gjøre avstanden litt mindre, og jeg kan lukke øynene og drømme meg tilbake til kystlandskapet på Nord-Vestlandet, det skiftende været, når man tidlig om morgenen ser de mørke skyene ute mellom øyene, og vet at det blir ruskevær om ikke lenge. Eller når solen dukker opp mellom fjellene og varmen kommer krypende. Eller solnedgangen som de beskriver så treffende i «Nattsong».

Jan Granlie

Dag-Filip Roaldsnes (p), Hanna Paulsberg (ts), Morten Barrikmo (cl), Ingvild N. Sandnes (c), Magnhild S. Torvanger (vio) Tore T. Sandbakken (dr)

Skriv et svar