Trompetisten Dan Rosenboom har etablert seg som en av de viktigste personene innenfor den kreative musikken i Los Angeles. Han blir omtalt som en stilistisk mangfoldig artist, og en dyktig studiomusiker. På hans nye album Polarity, samarbeider han med saksofonisten Gavin Templeton, pianist og keyboardisten John Escreet, bassisten Billy Mohler og trommeslageren Damion Reid.Platen er produsert av Justin Stanley (som har jobbet med blant andre Prince og Beck), og platen viser Rosenbooms styrke som leder av en allsidig kvintett.
Og de starter ytterst behagelig med «The Age Of Snakes», som drives stødig av bass og trommer, mens blåserne legger et fint melodisk «bilde» i front, over et lekent piano. Rosenboom leverer en fin flygelhornsolo, og det hele er ultracoolt. Og med bassen langt framme i lydbildet, får vi et moderne, og ikke så veldig «jazza» uttrykk, men som gjør dette til en original sak hvor produsenten skal ha mye av æren for det fine lydbildet. Andrelåta, «A Paper Tiger» er mer energisk, og viser at denne gjengen kan mer enn å være coole. Dette er en slags modernisering av 60-tallets «Blue Note»-musikk. Det er driv i hele bandet, og kapellmesterens trompetsolo minner ikke så rent lite om noen av de tøffeste «gutta» fra 60-tallet. Her får vi også en drivende og fin altsaksofonsolo av Templeton, mens Escreets piano holder det hele sammen på en ytterst fascinerende og fin måte, og bass og trommer er stødige som en mur og tøffere enn noe tog noen gang kommer til å bli. Escreet avleverer en kort, men ytterst fyndig pianosolo, før Reid får slippe løs med en drivende og tøff trommesolo, før det hele samler seg fint mot slutten med mye energi fra alloe musikerne.
I «Walking Shodows» tar de det litt ned, men hele tiden er det en iboende energi i spillet og i Rosenbooms komposisjon som man nesten ikke hører fra andre band i dag. Og det skyldes i stor grad produksjonen, som er mye mer avdelingen for Prince og hans like enn mye av den andre jazzen vi hører i dag. Og for akkurat denne musikken er produsent Justin Stanley alfa og omega for at dette er blitt så bra som jeg synes det er. Jeg kan ramse opp flere plateselskaper som ville gjort denne musikken til en kjedelig affære, der hvor Stanley får ut diamantene av det musikerne fremfører.
«War Monkey», som kan være tilegnet de fleste som mener at krig er det beste, er litt drum’n’bass i kompet i starten, før resten kommer inn med et tema som kunne vært hentet rett ut av noen av de tøffeste banda fra forrige århundres slutt, før vi får balladen «On Summoning The Will», med fint flygelhornspill fra kapellmesteren. Deretter følger «Ikigai», en litt intrikat og fin låt med trompeten (eller er det kanskje flygelhorn her også) i føringen. Også her er det de litt skarpe trommene og bassen som legger grunnen for at dette låter tøffere enn det meste, og Escreet avleverer en fin pianosolo som er intelligent oppbygd og kreativ, mens «Tidal Mirror», som i likhet med åpningssporet er laget kollektivt av hele bandet. Dette er en låt som skiller seg litt fra resten med en litt mer «difus» bakgrunn, selv om bassen rusler ufortrødent videre, men Escreet har plukket fram noen keyboards, som er med på å gjøre lydbildet litt mer «mystisk». Og over det hele liker jeg godt trompetspillet til Rosenboom, som gjennomgående låter overbevisende. Dette høres i utgangspunktet ut som en relativt enkel låt, men lytter man på den flere ganger, så dukker det opp elementer som er med på å gjøre den til en låt hvor man føler at man flyr over enten en nedbrent regnskog eller et område herjet av krig. Komposisjonen er litt melankolsk, og det er noe med stemningen som gjør hele situasjonen litt trist. Men spillet er strålende.
Så avslutter de med «Minotaur», som er neobop på sitt beste a la 2023. Her svinger det nydelig og alle musikerne er helt framme på tuppa for å gjøre dette til en opplevelse. Hør bare på barytonsaksofonspillet til Templeton. Kreativt, tøft og nydelig! Og når Escreet får slippe til, slik vi vet han kan i sine beste stunder, blir dette en perle av en låt.
Dan Rosenboom og hans venner har med Polarity laget en strålende innspilling. Og på grunn av produsenten Justin Stanley har laget en fantastisk lyd, som tar denne musikken fra de tidligere lydidealene fra Blue Note-studioet og inn i vår tid på en fortreffelig måte. En overraskende og deilig plate!
Jan Granlie
Dan Rosenboom (tp, flh, quarter tone tp), Gavin Templeton (as, bs), John Escreet (p, keys), Billy Mohler (b), Damion Reid (dr)
