Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

DANIEL BINGERT

«Ariba»
MOSEROBIE, MMPCD129

Jeg hater liner notes! Jeg hater at en aller annen venn, gjerne i journaliststaben, med en viss kred i jazzmiljøet, skal skrive en relativt meningsløs tekst om hvor fremragende akkurat denne platen og disse musikerne er. Men jeg elsker liner notesene til Daniel Bingert på den andre utgivelsen med dette stjernebandet, som må være det morsomste som er skrevet som covertekster noen gang. I hans veldig typiske svensk/engelske stil, (sjekk Jonas Kullhammar på fjaseboka) beskriver han, på en ytterst humoristisk måte, hver av låtene på denne fremragende utgivelsen. Det gjør han i en covertekst som på den ene siden er et kunstverk i seg selv, Teksten er kontrasterende til musikken vi får servert fra dette svenske stjernebandet, at det blir en fryd å lese den.

For det er et skikkelig stjerneband komponisten Bingert har satt sammen nok en gang. Selv trakterer han moog kun på den sisten låten. Og i de andre ni komposisjonene fungerer han som bandleder, organisator og dirigent for tenorsaksofonisten og bassklarinettisten Per «Texas» Johansson, trompeteren Karl Olandersson, altsaksofonisten Jonas Kullhammar, pianisten og barytonsaksofonisten Charlie Malmberg, trommeslageren Moussa Fadera og bassisten Torbjörn Zetterberg.

Deres forrige innspilling, Berit in Space, kom på Moserobie i 2020, og de avleverte en strålende konsert på Nattjazz i Bergen i fjor(?), et møte bandet husker godt, og som jeg kommer nærmere tilbake til.

Vi får ti komposisjoner som er innspilt på «gamlemåten», og det de selv kaller «true-analog-vinyl-casette-cd-record-hifi-remaster». Det vil si at musikken er innspilt som en LP som er overført til kassett for deretter bli omgjort til CD. Men har det forringet resultatet? Å langt ifra!

Dette er hard bop av beste merke, kombinert med Bingerts «røtter» i latin-musikken, hvor genene fra faren, Hector Bingert, er tatt godt vare på.  Og fra første tone låter dette som et av de utsøkte innspillingene vi fikk fra Blue Note-selskapet på 60-tallet. Og de starter med «Benny Monk», som kan tolkes som en hyllest til både ABBA-pianisten Benny Andersson og Thelonious Monk. Andersson kanskje på grunn av bruken av det legendariske, brune «ABBA-flygelet» i Atlantic-studioet, og Monk på grunn av den musikalske inspirasjonen. Her er det Kullhammar som «drar av gårde» som solist i en nydelig låt som får oss til å senke skuldrene og bare nyte. Litt Cannonball Adderley, litt Jackie McLean, men mest Kullhammar. Den går over i «Ulla My Dear» (det var Ulla som kom med sammenligningen mellom Andersson og Monk i åpningssporet). Her er det «Texas» sin utrolig fine bassklarinett som åpner, og som «leker» over et strålende fint underlag fra resten av bandet, og med drivende og fint bass- og trommespill. Deretter kommer Oleandersson inn med en godt oppbygd trompetsolo over det kokende kompet. Strålende! Dette er en gammel låt Bingert skrev for 23 år siden til Johan Lindström, og som var å finne på Bingerts første soloalbum Sugar Daddy Bottom Expander. Vi får nok en utmerket altsaksofonsolo fra Kullhammar, før hele bandet samler seg fint mot slutten.

«Ariba», er omtalt i liner notene på følgende måte: «Ariba is Spanish and slang in Swedish for ‘oh, a hardon’, butt dat kom jag på just nu. Sooo, katt to de chase B-Twin Texas and Jnas B-fore tema comes back. Here The Art är beautiful kommunikation utåt här ju Can hear dem speak with peach other and I promise you it’s not far from last time». Fantastisk! Dette er en låt med de tre blåserne i fin diskusjon, men mest mellom Texas og Kullammar, og det svinger på en strålende måte, med et litt latinsk tema og deilig hard bop i resten.

«Mobley Phone», kan være en slags hyllest til saksofonisten Hank Mobley, selv om det ikke er nevnt i coverteksten. Deilig driv i hele bandet under utmerkede solier, mest fra Oleandersson og Kullhammar, før vi får «I Shot a Elefant In My Pyamas» – en deilig latinlåt som kunne gått inn på ethvert Blue Bote-album fra 60-tallet. Utmerkede solier fra de tre blåserne over et fint latin-komp.

«Latin Good Times Spela Roll» er en litt roligere, hvis noe på denne innspillingen kan kalles rolig (og da mener jeg rolig på norsk, og ikke på svensk – for all musikken er rolig på svensk). Fine solier og deilig spill over hele linja.

Jeg skrev lenger opp at bandet spilte på Nattjazz i Bergen i fjor. Og på Nattjazz (og i Bergen jazzforum) har de en lydtekniker, booker og altmuligmann fra Bodø som ofte lyder navnet Tom Svendsgaard. Og neste låt er til han. «Tom of Norway» starter med bass og piano, og er en tilbakelent og nydelig låt, som jeg er sikker på at Svendsgaard rødmer av når han får høre at den er tilegnet han. En vidunderlig ballade med en utsøkt trompetsolo, og hele låten er nedpå og fin, og et godt stykke fra hvordan vi opplever Svendsgaard i minuttene før konsertstart, hvor han er over alt for å sette den perfekte lyden. Og det er ingen tvil om at han er en av de beste i Norge til akkurat den jobben. En strålende låt og en fin hyllest. Deretter får vi «Kennet Lemur» med et fint riff over pianoet i starten, før Kullhammar (eller Kalamar, som han kalles i coverteksten) avleverer en solo som jeg kunne satt en månedslønn på at var Cannonball Adderley. Deilig! Deretter får vi en «walking bass»- sekvens før de roer stille ned.

«Soul Nedgången» er noe helt annet. Her er det drivende swing på sitt beste. I coverteksten skriver Kullhammar: «There is a party going on in my kalsong. Never stop it». En deilig låt og en deilig fest uansett hvor den foregår, og en låt jeg må konsentrere meg om for at ikke høyrefoten skal gå amok.

Så avslutter de denne fantastiske platen med «Älvsala Lullaby», med Malmbergs barytonsaksofon i front. En utrolig vakker ballade, som kunne vært gjort av Lars Gullin i et av hans melankolske øyeblikk. Deretter kommer Bingert inn på moog synth, som på mange måter bryter litt i stemningen, men ikke mer enn at det fungerer, før Malmberg er tilbake med nydelig spill. En kveldens siste dans, hvor det er på tide å enten gå videre til en nattklubb eller bar, eller gå hjem med denne strålende musikken i bakhodet.

Den andre platen med dette svenske stjernelaget er en fantastisk plate. Alle musikerne leverer fra øverste hylle, komposisjonene er vidunderlige, og coverteksten er noe av det beste jeg har lest. Og coveret, som en slitt, gammel LP-plate, er perfekt til akkurat denne musikken.

Deilig!

Jan Granlie

Per «Texas» Johansson (ts, bcl), Karl Olandersson (tp), Jonas Kullhammar (as), Charlie Malmberg (p, bs), Moussa Fadera (dr), Torbjörn Zetterberg (b), Daniel Bingert (moog)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.