Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

DAVE DOUGLAS QUINTET

«Songs Of Ascent, Book 1 – Degrees»
GREENLEAF MUSIC, GRE-CD-1096

Den amerikanske trompeteren Dave Douglas må være en av de mest aktive jazzmusikerne fra Sambandsstatene. Han driver sitt eget plateselskap, Greenleaf Music, organiserer og leder en rekke musikalske prosjekter, samtidig som han har sine egne band som også skal pleies og holdes ved like. Om sin kvintett skriver han følgende i platecoveret: «Denne kvintetten begynte å spille sammen i 2011, så det var oppløftende for meg at vi kunne komme sammen igjen fra våre separate rom for å spille inn denne suiten. Inspirert av de bibelske salmene skrev jeg disse mens jeg var i ferd med å lage sekulære salmer, og ønsket å gå og se alle originalene på nytt. Det er 15 salmer kjent som Songs of Ascent. Disse salmene er fascinerende, litt mystiske og inspirerende. Hvert av disse stykkene ble skrevet som en refleksjon av en av disse salmene, med unntak av den første, som jeg skrev litt impulsivt den dagen jeg bestemte meg for å gjøre dette. I min begeistring og hastverk unnlot jeg å gi den et tall. Så det er 16 stykker i alt. Åtte er med på denne platen. De påfølgende åtte er på digital utgivelse som har fått tittelen Songs of Ascent Book 2: Steps, og som kan lastes ned fra 7. oktober En liten informasjon om dette settet: Jeg spilte inn alle delene mine først».

Og sammen med seg på dette prosjektet har han saksofonisten Jon Irabagon, som mange vil kjenne fra egne prosjekter, samt bandet Mostly Other People Do The Killing, ett av de friskeste bandene fra USA de senere årene, pianisten Matt Mitchell, som vi har hørt med Kaktus Trio, på duop med Ches Smith, med Scott Robinson, Tim Berne, Steve Coleman og mange flere, bassisten Linda May Han Ho, en av USAs mest benyttede bassister de senere årene og en av de mest talentfulle, og trommeslageren Rudy Royston, som har vært å høre med blant andre Bill Frisell og JD Allen, innen han startet samarbeidet med Douglas.

I mange år gikk jeg til anskaffelse av alle plater jeg kom over med Dave Douglas. Det var noe med variasjonen i de forskjellige prosjektene, samt hans klare og rene tone i hornet som fascinerte meg. Men etter å ha samlet noen meter med CDer i hyllene mine, måtte jeg begrense innkjøpene av trompeterens musikk. Men stadig dukker det opp plater med han som det lyttes mye på, og her på salt peanuts* har vi anmeldt en rekke plater med den dyktige og kreative amerikaneren.

Da jeg leste teksten på innercoveret til denne platen tenkte jeg at her ville Douglas ta oss med inn i kirkerommet, og gi oss nye salmer og åndelige sanger, vi kunne nyte og senke skuldrene til. Men så er ikke tilfellet med åpningslåta «Never Let Me Og», hvor alle musikerne får vist seg fram i rikelig mon med fint og energisk ensemblespill, pluss at Irabagon får «strekt» skikkelig ut i en strålende solo, før Mitchell får slippe til med en fin pianosolo. Og bak pianosoloen legger vi spesielt merke til Han Ohs strålende bass-spill, hvor hun virkelig blomstrer. Og trommespillet til Royston står ingenting tilbake for bass-spillet. Pågående, energisk og fint. Og Douglas gir god plass til de andre musikerne, selv om vi formelig ser for oss hvordan han styrer bandet.

Deretter får vi «Deceitful Tongues», hvor Douglas tar oss med litt tilbake i sin katalog, og viser oss hvor kreativ han kan være med trompeten. Han er innom de fleste toneleier i trompeten, og avleverer strålende spill. Og Irabagon følger fint i kapellmesterens fotspor og leverer nok en kreativ og fin solo, før Mitchell beveger seg ut til venstre og inn i et friere landskap, men aldri utenfor «kartet».

Og slik fortsetter det – et godt stykke unna det i alle fall jeg regner som åndelig musikk. Men hele veien får vi servert kreativ og energisk musikk, jeg ikke har hørt lignende av fra Douglas på lang tid.

«Lift Up My Eyes» er en tett og fin komposisjon med mange muligheter for alle musikerne, som de benytter seg flittig av, før vi får «Peace Within Your Walls», en midtempo-låt som swinger deilig, og den fine balladen «Enthroned». Den følges fint av den hurtige «A Fowler’s Snare», hvor musikerne virkelig må være helt framme på tuppa. For dette er en relativt komplisert låt med et komplisert tema, som utvikles, «lekes» med og utvides mye i løpet av de drøyt tre minuttene den varer. Her får vi også en fin, men kort bass-solo før det heftige temaet kommer til slutt.

Så følger «Scepter», hvor de tar det ned igjen med et relativt rolig tema over nydelig bass-spill fra Han Oh, før Douglas lar trompeten fare fra det helt dype registeret og helt til topps. Også her utvikles låten underveis, og særlig der Mitchells pianospill kommer inn som en slags kontrast, selv om han holder seg trygt innenfor Douglas’ komposisjon. Så avrunder de med «Mouths Full Of Joy», som også er en typisk Douglas-komposisjon, medmusikantene må konsentrer seg for å få med alle de inviklede strekkene i temaet, før Douglas selv overtar lederrollen, og leverer en solo fra hele trompetregisteret – ikke ulikt mye av det vi har hørt fra danske Kasper Tranberg. Irabagon overtar «roret», og serverer nok en strålende solo, og jeg blir sittende å tenke på hvor godt hans spill passer inn sammen med Douglas. Og Mitchell hiver seg på, som kanskje den mest «frie» av musikerne, og leverer en strålende pianosolo, hvor Han Oh og Royston får «løpe» fritt rundt det frie spillet, før Douglas igjen er på plass med temaet.

Det er smått imponerende at Douglas har spilt inn trompeten først, før han har delt musikken med de andre musikerne. For det er ikke hele veien han som er i front. Han legger riktignok premissene, men å få såpass mye ut av et utgangspunkt med kun trompet er imponerende. Og det må ha vært en stor utfordring for de andre musikerne å «legge inn» sitt spill sammen med Douglas sitt utgangspunkt, å få det til å låte så homogent, fint og kreativt som det er her.

En av de fineste og mest spennende platene jeg har hørt fra Dave Douglas de senere årene, og en stor skål til medmusikantene, som har vært med på å gjøre dette til en utmerket innspilling. Platen (og andredelen som er kun digital) slippes den 7. oktober, så følg med.

Jan Granlie

Dave Douglas (tp), Jon Irabagon (s), Matt Mitchell (p), Linda May Han Oh (b), Rudy Royston (dr)  

Skriv et svar