Trometeren og orkesterlederen Dave Douglas, har de siste ti årene vært en markant skikkelse innenfor det amerikanske jazzliv. Han har gjort en rekke forskjellige prosjekter, og kan på mange måter regnes som en inovator innenfor nyskapningen i den amerikanske jazzen. Vi har hørt ham med John Zorn og hans Masada-prosjekt, han har gjort musikk av Webern, Kurt Weill og Stravinsky og han har gjort eksperimentell musikk med sitt Sanctuary-prosjekt med Anthony Coleman og Chong Vu. Han har spilt med trekkspilleren Guy Klucevsek og pianisten Mary Lou Williams, og han har gjort musikk til stumfilmer.
Da han fylte 50 år, kom det like godt ut en boks med tre CD-boks pluss en DVD som han kalte «DD/50», og han har jobbet med rappere og med musikk skrevet av Rufus Wainwright, Mary J. Blige og Björk.
På hans seneste prosjekt, kalt «Dark Territory», har han satt sammen bandet Hard Risk, hvor han samarbeider med Jonathan Mason på el- og synthbass, Mark Gulliana på eletriske og alminnelige trommer og Shigeto på elektronikk. Musikken på denne innspillingen er inspirert av Robert Gates, som jobbet i det Hvite Hus i overgangen mellom Bush og Obamas perioder, og hans utsagt som låt «Weære wandering in dark territory».
Så det er ikke den mest fornøyelige og lystige bakgrunnen for å skrive musikk, Douglas har satt seg i.
Dette er blitt nok en stilendring i musikken til Douglas. Her beveger han seg langt inn på «det norske terriotorium», og musikken kan til forveksling minne om ting man tidligere har fått høre fra folk som Nils Petter Molvær, Arve Henriksen og da også, selvsagt, Jon Hassell. Lydbildet er elektrisk, eller elektronisk. Medmusikantene legger en elektronisk bakgrunn for Douglas trompet, som også, i n oen tilfeller, er elektronisk modulert.
Men musikken er tidvis sjarmerende, hip, medrivende og fin. Men jeg klarer ikke helt å se nyskapningen i det Douglas leverer. Etterhvert som musikken skrider fram, får jeg en klar følelse av at jeg har hørt dette før, uten at musikerne leverer noe oppsiktsvekkende eller veldig spennende. Det kan hende at dette er en stor suksess i Sambandstatene, men her i Europa er vi jo vel kjent med denne musikken, fra blant annet de forannevnte.
Men alle musikerne leverer det de skal, uten at jeg kan fremheve noen av Douglas sine medspillere, siden de hele veien kun legger et elektronisk bakteppe for Douglas’ trompet.
Jan Granlie
Dave Douglas (tp), Jonathan Mason (b), Mark Gulliana (dr) Shigeto (elec)
