På skive

DIE PARZÄROS

«La Cachaca»
JAZZHAUSMUSIK JHM 268

De tre colombianske musikerne, gitaristen Juan-Pablo González-Tobón, bassisten Joan Chavez og trommeslageren og perkusjonisten Luis-Javier Londoño, er fullstendig ukjente for salt peanuts* skribent. Men det spiller ingen rolle, hvis den musikken de leverer på «La Cachaca» holder et respektabelt nivå.

På denne skjæringen blander de elementer fra hjemlandets folkemusikk med jazz og rock, og da mener jeg ikke jazz og rock som man forbinder med den litt forhatte jazzrocksjangeren, men mye mer mot tøffere jazz og hardtslående rock.

Og det er ingen tvil om at det er gitarist González-Tobón som er den ledende musikeren i trioen. I tillegg får vi akkurat så mye elektrisk bass-spill som det forventes i en slik sammenheng, og sjangermessig helt riktig tromme- og perkusjonsspill.

Men jeg føler kanskje musikken kommer noen år for sent. Dette er musikk (altfor) mange jaktet på for 10-20 år siden. Frapperende bass-spill, drivende trommespill og en utmerket gitarist i front. Men vi ser jo at en norsk musiker som bassisten Per «The Bass-Viking» Mathisen har kjempesuksess med bass-spill av denne typen om dagen, og at en revival for bassister som Jaco Pastorius og andre innenfor hurtigspillerfaget er på vei tilbake til de yngre lyttere, så det er kanskje denne anmelder som kun er blitt for gammel til denne musikken.

Jeg husker at jeg selv hørte på en del av denne musikken for mange år siden, men det ble med 90-tallet. Etter det er jeg kanskje blitt ødelagt av andre og mer frittgående uttrykk.

Men selv om dette ikke er min favorittmusikk, kan jeg helt klart se verdien av det de leverer. Når de virkelig setter i gang rockefoten, kan mye minne om for eksempel bandet Living Color med gitaristen Vernon Reid i spissen, men det varer kun i korte sekvenser, før de enten blir litt svevende i uttrykket eller glir over i den mer konvensjonelle jazzrocken. Innimellom dukker også Pat Metheny opp i bakhodet, uten at jeg kan si at gitaristen ligner, men det er noe med uttrykket og tilnærmingen som ligner. Men dyktige musikere er de, særlig gitaristen, og jeg tror må fremlegge denne utgivelsen for en av mine jazzrocknerdete venner i København, for å få en nerdeuttalelse om verket. Eller du kan sjekke de ut på videoene under. Og live tror jeg dette kan være riktig så fornøyelig.

Jan Granlie

Juan-Pablo González-Tobón (g), Joan Chavez (b), Luis-Javier Londoño (dr, perc)



Skriv et svar