Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

DOLLAR BRAND

«Plays Sphere Jazz»
PHONO 870235

Dollar Brand, eller Abdullah Ibrahim som han kaller seg nå, ble født 9. oktober 1934 i Cape Town, Sør-Afrika. Han er en av Afrikas mest anerkjente pianister og komponister. Musikken hans gjenspeiler mange av de musikalske innflytelsene han fikk allerede i barndommen i de flerkulturelle områdene som ligger rundt Cape Town og som omhandler alt fra tradisjonelle afrikanske sanger og orgelmusikk til mer moderne jazz og andre vestlige stilarter. Innen jazz har hans musikkstil hatt stor påvirkning fra andre tidligere jazzmusikere som blant andre Thelonious Monk og Duke Ellington.

Mange av hans tidligere innspillinger, som «African Piano» og «Good News From Africa», er blitt stående som klassikere i jazzhistorien, og hans komposisjon «The Wedding» er utvilsomt en av jazzhistoriens vakreste komposisjoner.

Hele sitt voksne liv har han turnert verden over, spesielt i USA og Europa, og de senere årene, etter at aparteid-regimet ble oppløst i hjemlandet, har han også gjort konserter i hjemlandet.

På «Plays Sphere Jazz» hører vi han i det som skal være hans første innspilling med egen trio, fra Johannesburg den 4. februar 1960, sammen med bassisten Johnny Gertze og trommeslageren Makaya Ntshoko. I tillegg får vi med hele albumet «The Jazz Epistles», hvor trioen er utvidet med trompeteren Hugh Masakela, trombonisten Jonas Gwangwa og altsaksofonisten Kippie Moeketsi.

Det starter med den Ellington-inspirerte «Boulevard East», som nå er på plate for første gang. Dette er en sober blues hvor Brand får vist fram sine røtter i bluesen, men som så langt fra er platas høydepunkt. Til det blir denne bluesen altfor enkel.

Men derfra og ut viser Brand hva som allerede i 1960 var spiren til en stor karriere innenfor jazzen. Vi får Mackay Davashes fine «Khumbula Jane», nok en blues, hvor Brand viser sin nærhet til Monk, med intrikat og spennende bluespianospill. Todd Matshikizas «Sad Times, Bad Times/King Kong» er neste, og vi får mer bluespiano. Og det var den særegne måten å spille blues på som ble Dollar Brands kjennetegn helt fram til i dag. Han kombinerer den amerikanske bluesen med sine afrikanske røtter på en fortreffelig måte, noe som kommer godt fram i denne låta.

Brands egen «Blues for B» kunne vært skrevet av Thelonious Monk, både i sin enkelthet og samtidig komplekse toneføring. Men allerede i neste låt får vi servert Monk. Hans «Misterioso» måtte selvsagt med på denne debuten. Men Brands versjon når ikke opp til knærne på Monks mange strålende versjoner av låta. Men vi hører hvor Brand har sin inspirasjon fra.

Greer og Klages’ «Just You, Just Me» følger, med klare referanser både til Monk og Ellington. Monk i tonevalget, og Ellington i stemningen, før vi får Brands egen «Eclipse At Dawn», som siste triolåt. Nok en typisk Dollar Brand-blues, som setter seg i hjernebarken og blir der… lenge.

Så får trioen selskap av trompeteren Hugh Masakela, trombonisten Jonas Gwangwa og altsaksofonisten Kippie Moeketsi i åtte låter som utgjør albumet «The Jazz Epistles» fra 22. januar 1960.

Her får vi et helt annet lydbilde enn i triodelen, med tre banebrytende sørafrikanske musikere i tillegg. I ettertid har Hugh Masakela, sammen med Brand, blitt den ledende jazzmusikeren fra Sør-Afrika, og allerede her viser han sin styrke.

Det som er mest interessant med disse sporene er den klare koblingen disse musikerne har til den amerikanske jazzen fra slutten av 50-tallet. Husk at Dollar Brand i 1960 var 26 år, og Masakela var kun 21. Nå vet ikke jeg hvordan tilgangen til amerikanske plater var i Sør-Afrika på den tiden, men at jazzmusikerne i Cape Town og Johannesburg hadde fått med seg hva som skjedde på andre siden av Atlanteren, er helt sikkert.

De starter med en fin boplåt av Masakela kalt «Dollar’s Mood» med fin trombonesolo fra Geangwa, før vi får altsaksofonisten Kippie Moeketsis swingende «Blues For Hugie».

Brands Monk-inspirerte «Uku-Jonga Phambili (meaning ‘Looking Forward’» er neste. Og her swinger det upåklagelig, og alle Monk-triksene er på plass. Gertze avleverer er flott bass-solo, men det er Brand som står for den store underholdningen her. Denne låta gjøres som trio, noe som gjør dette utvalget låter variert og spennende.

Moeketsis «I Remember Billy» følger, og er en nydelig ballade hvor blåserne spiller nydelig ensemblespill over trioens tilbakelente komp., før vi får Brands «Vary-Oo-Vum», en låt som swinger upåklagelig. Men innimellom tar jeg meg i å savne en solid altsaksofonist og trombonist i selskapet. De to blir litt for «spede» i denne sammenhengen. Men trombonisten Gwangwa, som i 1960 kun var 19 år, kan man kanskje unnskylde, men jeg hadde håpet mer fra veteranen Moeketsi, som var hele 35 år i innspillingsåret… Han har i ettertid fortalt at det var han som lærte Brand alt om musikk, uten at vi har fått bekreftet dette noe sted…

Moeketsis «Carol’s Drive» er neste, og er en typisk «Blue Note»-låt, slik selskapet spilte inn på slutten av 50-tallet. Her får vi en morsom solo fra Masakela, men ellers blir dette en «midt-på-treet»-låt.

Brands «Gafsa» er neste, en nydelig ballade som han gjør solo. Kanskje platas fineste spor, før de runder av med Moeketsis «Scullery Department», nok en svært amerika-inspirert sak, hvor Masakela igjen er på plass med fint spill.

Dette er blitt en fin historietime (76:58) om hva som foregikk innenfor deler av den sørafrikanske jazzen i 1960. Det er interessant å lytte til såpass mange år etter, og det er spennende å høre hvor tett opp til den amerikanske jazzen man var i Cape Town og Johannesburg på den tiden. Men det er trioen til Brand som blir mest interessant.

Jan Granlie

Dollar Brand (p), Johnny Gertze (b), Makaya Ntshoko (dr), Hugh Masakela (tp), Jonas Gwangwa (tb), Kippie Moeketsi (as)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.