
Den amerikanske gitaristen og vokalisten Doug Wamble kommer fra Memphis, og har alltid vÊrt omgitt av musikk og musikere. Det startet med moren som spilte piano i baptistkirken til bestefaren som sang country, «murther ballaeds» og gamle gospellÄter mens han spilte gitar.
Etter Ä ha fullfÞrt en bachelor i jazzgitar ved University of North Florida og en Masters of Music fra Northwestern, bestemte Doug seg for Ä dra til New York for Ä sÞke en karriere som gitarist og komponist. Da han dukket opp pÄ klubber og innspillinger med artister som Wynton Marsalis, Norah Jones, Steven Bernstein, Courtney Love, Madeleine Peyroux og Cassandra Wilson, fikk han et navn i jazzen, og fikk kontrakt med Branford Marsalis sitt plateselskap, Marsalis Musikk/Rounder Records. Her ga han ut to kritikerroste plater Country Libations og Bluestate, og Doug Wamble pÄ E1-Records, og Fast as Years, Slow As Days, pÄ hans eget selskap, Halcyonic Records .
Og nÄ er han ute med innspillingen blues in the present tense pÄ sitt eget selskap, hvor han samarbeider med bassisten Eric Revis, trommeslaageren Jeff «Tain» Watts og saksofonisten Prometheus Jenkins.
Det er ingen tvil om at Wamble har bluessen som grunnelement i musikken han lager. Men samtidig er han pĂ„virket av den unge versjonen av Ornette Coleman â det vil si Ornette fĂžr han fant frijazzen. Men det er deltabluesen og artister som Blind Willie Johnson og Son House som er hovedingrediensene. Men med Ă„ sette denne inspirasjonen sammen med sĂ„pass dyktige jazzmusikere som Eric Revis og Jeff «Tain» Watts, fĂ„r vi et uttrykk som innbefatter bĂ„de jazzen og deltabluesen. Og med den dyktige saksofonisten Prometheus Jenkins pĂ„ topp, blir dette en ytterst behagelig og interessant blanding.
Alle komposisjonene er gjort av Wamble, og alle kunne gÄtt rett inn i bluesens standardlÄter, med god margin.
Ved siden av Wambles fine gitarspill, som innimellom ogsÄ kan minne om Sonny Sherrock i ha s «roligere» stunder, og troverdige vokal, som er relativt tradisjonell, med bluesen som grunnelement, er Watts drivende og lyttende trommespill viktig i sammenhengen. Og Revis sitt bass-spill er hele veien solid. Og saksofonspillet til Jenkins, som jeg ikke kjente fra fÞr, er akkurat passe «bluesy», men samtidig med mye jazz i seg, sÊrlig fra de gamle saksofonistene som la seg tett pÄ bluesmusikken, at dette blir en strÄlende plate.
Dette er en plate du gjerne skal spille for dine venner som ennÄ ikke har latt seg smitte av jazzbasillen, men som har bluesen som rettesnor. For her fÄr du fin jazz, kombinert med blues som ikke sÄ veldig mange andre beveger seg inn i, noe det drivende og energiske kompet er med pÄ Ä gjÞre til en fin opplevelse.
Jan Granlie
Doug Wabble (g, v), Prometheus Jenkins (s), Eric Revis (b), Jeff «Tain» Watts (dr)