Den amerikanske gitaristen og vokalisten Doug Wamble kommer fra Memphis, og har alltid vært omgitt av musikk og musikere. Det startet med moren som spilte piano i baptistkirken til bestefaren som sang country, «murther ballaeds» og gamle gospellåter mens han spilte gitar.
Etter å ha fullført en bachelor i jazzgitar ved University of North Florida og en Masters of Music fra Northwestern, bestemte Doug seg for å dra til New York for å søke en karriere som gitarist og komponist. Da han dukket opp på klubber og innspillinger med artister som Wynton Marsalis, Norah Jones, Steven Bernstein, Courtney Love, Madeleine Peyroux og Cassandra Wilson, fikk han et navn i jazzen, og fikk kontrakt med Branford Marsalis sitt plateselskap, Marsalis Musikk/Rounder Records. Her ga han ut to kritikerroste plater Country Libations og Bluestate, og Doug Wamble på E1-Records, og Fast as Years, Slow As Days, på hans eget selskap, Halcyonic Records .
Og nå er han ute med innspillingen blues in the present tense på sitt eget selskap, hvor han samarbeider med bassisten Eric Revis, trommeslaageren Jeff «Tain» Watts og saksofonisten Prometheus Jenkins.
Det er ingen tvil om at Wamble har bluessen som grunnelement i musikken han lager. Men samtidig er han påvirket av den unge versjonen av Ornette Coleman – det vil si Ornette før han fant frijazzen. Men det er deltabluesen og artister som Blind Willie Johnson og Son House som er hovedingrediensene. Men med å sette denne inspirasjonen sammen med såpass dyktige jazzmusikere som Eric Revis og Jeff «Tain» Watts, får vi et uttrykk som innbefatter både jazzen og deltabluesen. Og med den dyktige saksofonisten Prometheus Jenkins på topp, blir dette en ytterst behagelig og interessant blanding.
Alle komposisjonene er gjort av Wamble, og alle kunne gått rett inn i bluesens standardlåter, med god margin.
Ved siden av Wambles fine gitarspill, som innimellom også kan minne om Sonny Sherrock i ha s «roligere» stunder, og troverdige vokal, som er relativt tradisjonell, med bluesen som grunnelement, er Watts drivende og lyttende trommespill viktig i sammenhengen. Og Revis sitt bass-spill er hele veien solid. Og saksofonspillet til Jenkins, som jeg ikke kjente fra før, er akkurat passe «bluesy», men samtidig med mye jazz i seg, særlig fra de gamle saksofonistene som la seg tett på bluesmusikken, at dette blir en strålende plate.
Dette er en plate du gjerne skal spille for dine venner som ennå ikke har latt seg smitte av jazzbasillen, men som har bluesen som rettesnor. For her får du fin jazz, kombinert med blues som ikke så veldig mange andre beveger seg inn i, noe det drivende og energiske kompet er med på å gjøre til en fin opplevelse.
Jan Granlie
Doug Wabble (g, v), Prometheus Jenkins (s), Eric Revis (b), Jeff «Tain» Watts (dr)
