Den finske saksofonisten Eero Koivistoinen er en legende innenfor den finske jazzen. Han er født den 13. januar 1946, og er sammen med Juhani Aaltonen, en av de virkelig store innenfor den finske jazzen. Han entret den finske jazzscenen på midten av 60-tallet, og er kjent for sin allsidighet og kreativitet. Hans interesse for musikk begynte i en tidlig alder, og hans første valg var klassisk og fiolin. Som sekstenåring ble fiolinen lagt til side til fordel for altsaksofonen, som senere ble byttet ut med tenor- og sopransaksofon. Tidlig i tjueårene var han allerede et kjent ansikt i Helsingfors spirende jazzklubber. På den tiden studerte han ved Sibelius-akademiet. Hans første band var med Edward Vesala på trommer og Pekka Sarmanto på bass. Denne improviserende trioen var den første som utforsket mulighetene for avantgarde og frijazz i Finland.
I 1967 bestemte det nystiftede finske jazzforbundet at han skulle være den første mottakeren noensinne av Georgie-prisen, og han ble nominert til årets jazzmusiker.
I 1969 vant hans band konkurransen for ensembler i Montreux, Sveits. Dette ga ham en mulighet til å opptre på Newport Jazz Festival i USA. Denne prisen var faktisk den aller første gangen finsk jazz ble anerkjent i utlandet og på et såpass høyt nivå.
På begynnelsen av 70-tallet studerte han ved Berklee College of Music i Boston, og mot slutten av tiåret gjorde han flere konsertturneer og innspillinger og hans kvartetten vakte stor oppmerksomhet. I 1987, arrangerte Stiftelsen for fremme av finsk musikk en konkurranse for storbandkomposisjoner. Han har vært opptatt av afrikansk musikk, noe som førte til en innspilling med han og senegalesiske trommer (1998). I 2003 produserte Koivistoinen også en plate med Galaxy, som inneholder mbalax og annen senegalesisk musikalsk arv. Noen år tidligere hadde han produsert flere plater for Naxos World label i Afrika.
I 2014 fremførte han musikken sin med Tetsuya Tatsumis storband på to konserter i Tokyo. «Moz Timbila Picture In Three Colors» (1983) var ett kulminasjonspunkt: Her hadde han samlet en gruppe internasjonale stjerner som Jack DeJohnette (trommer), John Scofield (gitar), Tom Harrell (trompet), Jim McNeely (piano) og Ron McClure (bass).
Her på salt peanuts* har vi tidligere blant annet anmeldt platen «Eero Koivistoinen Quartet feat. Phili Catherine 1974 / Nordjazz Quintet 1975» også på Svart Records (anmeldelsen kan du lese HER, og et samarbeid med vokalisten Martin Alvardo og piansten Alexi Tuamarila på platen «Alma», også på Svart Records, og den anmeldelsen kan du lese HER.
På sin nyeste innspilling, møter vi han sammen med adskillig yngre musikere. Alexi Tuomarila på piano, Jori Huhtala på bass og Jussi Lehtonen på trommer. Platen er innspilt i Sound Pump Studio i Helsinki 2. og 3. august i 2021, og vi får sju komposisjoner av Koivistoinen, pluss «Played Twice» av Thelonious Monk.
Og de starter med tittelsporet, «Diversity», og allerede etter få sekunder hører vi at den gode tenorsaksofonisten har hørt mye på John Coltrane, noe han og Juhani Aaltonen har til felles. Og sammen med medmusikantene får vi åtte låter som plasserer seg godt inn i «Coltrane»-historien, selv om det er Koivistoinen som står som komponist for det meste.
Medmusikantene er noen av de beste Finland har å komme med på jazzscenen i dag, og flere av dem har man hørt relativt ofte på Telakka under Tampere Jazz Happening.
I andresporet, «Hokum» er det ikke like mye Coltrane, men mye mer hans personlige spill som leder an foran en godt arbeidende trio, hvor bassisten Jori Huhtala utmerker seg med strålende spill. Og i tredjesporet er de litt tilbake på Coltrane-sporet. Tuomarila har noe av det «harde» spillet som kjennetegnet McCoy Tyner, og trommespillet til Lehtonen, kan mer enn gjerne sammenlignes med Elvin Jones.
Monks «Played Twice» tolkes på en utmerket måte, ikke så veldig langt unna Monks originalinnspillinger og platen 5 By Monk By 5 hvor han samarbeidet med Thad Jones på kornett, Charlie Rouse på tenorsaksofon, Sam Jones på bass og Art Taylor på trommer. Og her får vi utsøkt pianospill fra Tuomarila, som ligger tett på Monk, men som har mye personlighet i seg.
Så følger «Hear Here», som er en litt «enklere» låt, som svinger fint, før vi får den fine balladen «Body Language», hvor jeg nesten kunne ha veddet på at Koivistoinen spiller sopransaksofon, men på coveret står det at han kun spiller tenorsaksofon, så da må vi vel godta det, selv om tonen er i lyseste laget for tenorsaksofonen. Vi får en fin bass-solo fra Huhtala, og hele veien leverer Koivistoinen strålende spill.
Deretter følger «Kelo» som også tar oss med inn i Coltrane-land på en fin måte. En strålende låt med fantastisk tenorsaksofonspill, og nydelig spill fra de andre musikerne. Legg bare merke til samarbeidet mellom Tuomarila og bassisten og trommeslageren. Strålende!
Så avrunder de denne strålende innspillingen med «Casa De Ferro», som er en hurtigere sak, også med klare referanser til Coltrane. Her svinger det storligen gjennom hele låten fra fire musikere i storform. Koivistoinen spiller strålende, og kompet pusher og sparker hele veien, med trommespillet til Lehtonen som den som pusher mest.
Dette er blitt en strålende innspilling fra en av den finske jazzens hedersmenn, som samarbeider med noen av de beste innenfor den yngre delen av den finske jazzen. Og for den som har noen meter med Coltrane-plater i samlingen, vil denne innspillingen glede stort.
Jan Granlie
Eero Koivistoinen (ts), Alexi Tuomarila (p), Jori Huhtala (b), Jussi Lehtonen (dr)
