
Den finske saksofonisten Eero Koivistoinen er en legende innenfor den finske jazzen. Han er fÞdt den 13. januar 1946, og er sammen med Juhani Aaltonen, en av de virkelig store innenfor den finske jazzen. Han entret den finske jazzscenen pÄ midten av 60-tallet, og er kjent for sin allsidighet og kreativitet. Hans interesse for musikk begynte i en tidlig alder, og hans fÞrste valg var klassisk og fiolin. Som sekstenÄring ble fiolinen lagt til side til fordel for altsaksofonen, som senere ble byttet ut med tenor- og sopransaksofon. Tidlig i tjueÄrene var han allerede et kjent ansikt i Helsingfors spirende jazzklubber. PÄ den tiden studerte han ved Sibelius-akademiet. Hans fÞrste band var med Edward Vesala pÄ trommer og Pekka Sarmanto pÄ bass. Denne improviserende trioen var den fÞrste som utforsket mulighetene for avantgarde og frijazz i Finland.
I 1967 bestemte det nystiftede finske jazzforbundet at han skulle vĂŠre den fĂžrste mottakeren noensinne av Georgie-prisen, og han ble nominert til Ă„rets jazzmusiker.
I 1969 vant hans band konkurransen for ensembler i Montreux, Sveits. Dette ga ham en mulighet til Ä opptre pÄ Newport Jazz Festival i USA. Denne prisen var faktisk den aller fÞrste gangen finsk jazz ble anerkjent i utlandet og pÄ et sÄpass hÞyt nivÄ.
PÄ begynnelsen av 70-tallet studerte han ved Berklee College of Music i Boston, og mot slutten av tiÄret gjorde han flere konsertturneer og innspillinger og hans kvartetten vakte stor oppmerksomhet. I 1987, arrangerte Stiftelsen for fremme av finsk musikk en konkurranse for storbandkomposisjoner. Han har vÊrt opptatt av afrikansk musikk,  noe som fÞrte til en innspilling med han og senegalesiske trommer (1998). I 2003 produserte Koivistoinen ogsÄ en plate med Galaxy, som inneholder mbalax og annen senegalesisk musikalsk arv. Noen Är tidligere hadde han produsert flere plater for Naxos World label i Afrika.
I 2014 fremfÞrte han musikken sin med Tetsuya Tatsumis storband pÄ to konserter i Tokyo. «Moz Timbila Picture In Three Colors» (1983) var ett kulminasjonspunkt: Her hadde han samlet en gruppe internasjonale stjerner som Jack DeJohnette (trommer), John Scofield (gitar), Tom Harrell (trompet), Jim McNeely (piano) og Ron McClure (bass).
Her pÄ salt peanuts* har vi tidligere blant annet anmeldt platen «Eero Koivistoinen Quartet feat. Phili Catherine 1974 / Nordjazz Quintet 1975» ogsÄ pÄ Svart Records (anmeldelsen kan du lese HER, og et samarbeid med vokalisten Martin Alvardo og piansten Alexi Tuamarila pÄ platen «Alma», ogsÄ pÄ Svart Records, og den anmeldelsen kan du lese HER.
PÄ sin nyeste innspilling, mÞter vi han sammen med adskillig yngre musikere. Alexi Tuomarila pÄ piano, Jori Huhtala pÄ bass og Jussi Lehtonen pÄ trommer. Platen er innspilt i Sound Pump Studio i Helsinki 2. og 3. august i 2021, og vi fÄr sju komposisjoner av Koivistoinen, pluss «Played Twice» av Thelonious Monk.
Og de starter med tittelsporet, «Diversity», og allerede etter fÄ sekunder hÞrer vi at den gode tenorsaksofonisten har hÞrt mye pÄ John Coltrane, noe han og Juhani Aaltonen har til felles. Og sammen med medmusikantene fÄr vi Ätte lÄter som plasserer seg godt inn i «Coltrane»-historien, selv om det er Koivistoinen som stÄr som komponist for det meste.
Medmusikantene er noen av de beste Finland har Ä komme med pÄ jazzscenen i dag, og flere av dem har man hÞrt relativt ofte pÄ Telakka under Tampere Jazz Happening.
I andresporet, «Hokum» er det ikke like mye Coltrane, men mye mer hans personlige spill som leder an foran en godt arbeidende trio, hvor bassisten Jori Huhtala utmerker seg med strÄlende spill. Og i tredjesporet er de litt tilbake pÄ Coltrane-sporet. Tuomarila har noe av det «harde» spillet som kjennetegnet McCoy Tyner, og trommespillet til Lehtonen, kan mer enn gjerne sammenlignes med Elvin Jones.
Monks «Played Twice» tolkes pÄ en utmerket mÄte, ikke sÄ veldig langt unna Monks originalinnspillinger og platen 5 By Monk By 5 hvor han samarbeidet med Thad Jones pÄ kornett, Charlie Rouse pÄ tenorsaksofon, Sam Jones pÄ bass og Art Taylor pÄ trommer. Og her fÄr vi utsÞkt pianospill fra Tuomarila, som ligger tett pÄ Monk, men som har mye personlighet i seg.
SÄ fÞlger «Hear Here», som er en litt «enklere» lÄt, som svinger fint, fÞr vi fÄr den fine balladen «Body Language», hvor jeg nesten kunne ha veddet pÄ at Koivistoinen spiller sopransaksofon, men pÄ coveret stÄr det at han kun spiller tenorsaksofon, sÄ da mÄ vi vel godta det, selv om tonen er i lyseste laget for tenorsaksofonen. Vi fÄr en fin bass-solo fra Huhtala, og hele veien leverer Koivistoinen strÄlende spill.
Deretter fÞlger «Kelo» som ogsÄ tar oss med inn i Coltrane-land pÄ en fin mÄte. En strÄlende lÄt med fantastisk tenorsaksofonspill, og nydelig spill fra de andre musikerne. Legg bare merke til samarbeidet mellom Tuomarila og bassisten og trommeslageren. StrÄlende!
SÄ avrunder de denne strÄlende innspillingen med «Casa De Ferro», som er en hurtigere sak, ogsÄ med klare referanser til Coltrane. Her svinger det storligen gjennom hele lÄten fra fire musikere i storform. Koivistoinen spiller strÄlende, og kompet pusher og sparker hele veien, med trommespillet til Lehtonen som den som pusher mest.
Dette er blitt en strÄlende innspilling fra en av den finske jazzens hedersmenn, som samarbeider med noen av de beste innenfor den yngre delen av den finske jazzen. Og for den som har noen meter med Coltrane-plater i samlingen, vil denne innspillingen glede stort.
Jan Granlie
Eero Koivistoinen (ts), Alexi Tuomarila (p), Jori Huhtala (b), Jussi Lehtonen (dr)