Den norske vokalisten Elin Rosseland debuterte med bandet Fair Play i 1982, med en nydelig innspilling på Odin Records. Hun har utgitt plate med i en rekke forskjellige sammenhenger, så som vokaltrioen Ede (med Eldbjørg Raknes og Sidsel Endresen), med Søyr, trommeslageren Espen Rud, duo med bassisten Johannes Eick, trio med Eick og vibrafonisten Rob Waring og en rekke andre. De senere årene har hun for det meste undervist, og vi har lenge hatt et ønske om å høre henne igjen på plate. Og nå er hennes soloplate på plass.
På Ocean samarbeider hun med pianisten Helge Lien, bassisten Johannes Eick og trommeslageren Knut Aalefjær, og alt, med unntak av åpningssporet, «Vakker», som er et liveopptak fra Nasjonal jazzscene i Oslo den 13. september 2019, er innspilt i Propeller Music Division i Oslo noen dager i november og desember 2022.
All musikken er laget av Rosseland, og det meste er ordløs vokal sammen med utmerkede musikere. Og særlig synes jeg førstesporet er vellykket. Her er det Rosselands særegne, mye og fine stemme sammen med Liens piano som er det førende, og det hele er usedvanlig vakkert.
Andresporet, «Den nye salmen» er mer eksperimentell, men hele veien med en idé som blir sittende spikret. Alt over et lekent band, som legger en fin rytmisk struktur bak den ordløse vokalen. Og særlig begeistres jeg av Eicks fine bass-spill i denne låta, sammen med Liens pianospill. Men Aalefjærs fine, rytmiske spill blir også lagt positivt merke til.
Tittelsporet, «Ocean» er mer en vokallåt, og som er en fin ballade, før vi får «Klokker», som spinner rundt klokkeslag fra Lien, og som utvikler seg til en nydelig sekvens med manipulert vokal og nydelig spill.
«Destiny» får meg til å tenke litt på norsk folkemusikk i hvordan Rosselands vokal tar oss inn i låten. Og jeg blir sittende å tenke på hvor fin, gjennomarbeidet og «hel» stemmen hennes er, hvor mange, yngre vokalister hadde hatt mye å lære av. Her er Liens pianospill nydelig, og helt perfekt tonefølge til vokalen. Og både Eicks fine bass-spill og Aalefjærs lekne trommespill er med på å gjøre dette til en perle.
«Water» er en tilbakelent og fin «naturbeskrivelse» hvor vi får soloppgangen og den milde vårsolbrisen strykende, før de avslutter med «Mini», som er en fin avslutning og en sak hvor man spesielt legger merke til Liens spill under Rosselands ordløse vokal.
Det man legger best merke til på denne innspillingen, ved siden av de utmerkede, musikalsk bidragene fra Lien, Eick og Aalefjær og, ikke minst Rosselands usedvanlig deilige stemme, er hennes evne til å skrive nydelige komposisjoner for slike settinger. Her er alle de sju komposisjonene av aller beste merke, og selv om det er ordløs vokal, slik at stemmen fungerer mer som et instrument, så får vi historier som går rett i hjerteroten. Vakkert!
Jan Granlie
Elin Rosseland (v), Helge Lien (p), Johannes Eick (b), Knut Aalefjær (dr)
