Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

ELLEN ANDREA WANG

«Blank Out»
EGEN UTGIVELSE 377 919 8

Den norske bassisten Elen Andrea Wang, fikk vi først kjennskap til gjennom bandet Pixel. Deretter gikk hun, parallelt med Pixel, solo, sammen med pianisten Andreas Ulvo og trommeslageren Erland Dahlen, og debuten i eget navn kom med platen «Diving» (Propeller Recordings, 2014). I tillegg har hun spilt med bandet Synkoke og i Dag Arnesen Trio på deres plate «Norwegian Songs 3». I tillegg spiller hun bass med Marilyn Mazurs relativt nye, store, kvinneorkester.

På sin nye plate, spiller (og synger) hun sammen med Ulvo og Dahlen, pluss at hun også har fått med Martin Hagfors, på «spoken word», i tillegg til at han også har skrevet alle tekstene, pluss Mike Hartung, som er med på backing vocals på to spor.

Ellen Andrea Wang er en slags norsk utgave av Esperanza Spalding, og hennes låter beveger seg mer og mer bort fra den rene jazzen, og over i det mer rocka og popete. Og de fleste melodiene befinner seg i et slags Pixel-landskap, men hun skiller seg positivt ut med funky og fint bass-spill, og tekstene til Hagfors fungerer veldig bra i sammenhengen.

Og medmusikerne er det aldri noe å utsette på. Dahlen er en av de beste trommeslagerne man har i Norge om dagen, og Ulvo fungerer perfekt i denne sammenhengen. Vanligvis er de tingene han lager selv, relativt melankolske og litt mørke, men ikke når han spiller med en artist som Wang. Da legger han «godsida» til og leverer flott spill.

Det er ett eller annet med musikken til Wang som høres veldig norsk ut. Og da snakker jeg ikke om fjell og fjord og alle flosklene man gjerne trekker inn når man omtaler den norske musikken, og særlig jazzen. Jeg føler et slags slektskap i denne musikken med en del av det man har hørt vokalisten Anneli Drecker gjøre opp gjennom årene, både på soloplatene og med Bel Canto. Musikken en medrivende og den danser og svever på mange måter foran oss. Og hele veien er dette spennende, men ikke veldig nyskapende. Og etter å ha lyttet på den noen ganger, synes jeg kanskje at mye av materialet blir litt likt, og at hodet blir opptatt av andre ting enn Wangs musikk. Og det er litt synd, for Ellen Andrea Wang har potensiale til å nå så langt med musikken.

Jan Granlie

Ellen Andrea Wang (b, v, rhodes), Andreas Ulvo (p, synth, rhodes, wurlitzer), Erland Dahlen (dr, perc), Martin Hagfors (spoken word), Mike Hartung (background v)

Skriv et svar