Når man er sønn av musikerne Ståle Storløkken og Tone Åse, så blir man enten musiker eller får seg jobb på folkeregisteret eller man blir revisor. De to sønnene til Storløkken og Åse, Emil og Amund, har valgt å gå i foreldrenes fotspor og er blitt musikere. Amund har vi hørt med trioen I Like To Sleep på vibrafon, og bandet vant «Jazzintro» i 2018, og har utgitt to utmerkede plater på Rune Grammofon, men Emil er gitarist, og debuterer, like godt som soloartist, med Electric Forest. Tre av de fire låtene er gjort solo, mens han på tredjesporet, «Slaughter Machine» får hjelp og assistanse av saksofonisten Amalie Dahl, trommeslageren August Glännestrand og Nicolas Leirtrø på elektrisk barytongitar og elektronikk.
Jeg regner med at unge Storløkken Åse sikkert har rådført seg med «stammen» opp gjennom årene, og kanskje spesielt i planleggingen av dette albumet. Og da føler jeg at han har hørt mer på far enn på mor. For musikken på denne innspillingen er slik Ståle Storløkken muligens ville ha spilt om han var gitarist og ikke keyboardist. I tillegg tror jeg han også har lyttet til andre gitarister som for eksempel Stian Westerhus, Hedvig Mollestad og Fred Frith opp gjennom årene.
Selv sier han at prosjektet Electric Forest er gjennomgående dystopisk og inspirert av science fiction og menneskets implementering av maskiner og automatisering i naturen og samfunnet. Og som bruksanvisning på platen forklarer han prosjektet med at han deler lyden fra gitaren opp i fire signaler som prosesseres ulikt, og deretter sendes ut gjennom fire forsterkere spredt utover scenen, for å skape en helhetlig, samspillende skog av elektroniske lyder. Kontrollen over det soniske vippes mellom menneskehender og maskiner, og blir til tider en brutal kamp som er med å løfte energien i musikken.
Og det er en spennende reise inn i Storløkken Åses gitar- og nære forhold til naturen vi får være med på. Mye av musikken kan erstatte mang en fjelltur, og man opplever alle skiftene i været og typografien mens man vandrer gjennom de fire låtene. Alt fra bratte bakker, fjell, skog, regn, og solen som titter fram, kan man drømme seg fram til med denne platen. Det er eksperimentell musikk, men hele veien er det musikk som nærmest låser deg fast foran høgtalerne, for at du ikke vil gå glipp av et eneste sekund av hva han (og medmusikerne) gjør.
I tredjesporet, hvor de andre musikerne bidrar, får vi eksperimentell og relativt fri jazz, som virkelig fascinerer. I denne låta dukker Eugene Chadbourne opp i bakhodet, særlig fra hans periode med bandet Camper Van Beethoven, og bidragene fra medmusikantene er med på å gjøre innspillingen enda mer variert, for her er vi ikke lenger ute i skogen, men heller inne i en støyende fabrikk. Men i avslutningssporet, «Bigger, Electric Forest», er vi igjen ute i naturen og i regnet.
Gjennom alle de fire sporene møter vi en gitarist som bare så vidt har startet sin musikalske reise. Og det er bare å merke seg navnet med en gang – for Emil er en ytterst kreativ, spennende og interessant musiker vi kommer til å høre mye fra i mange, mange år framover.
Jan Granlie
Emil Storløkken Åse (g, elec), Amalie Dahl (s), August Glännestrand (dr, dr pad), Nicolas Leirtrø (el. barg, elec)
