Det svenske Ensemble Allena er ikke et tradisjonelt ensemble, men et solid soloprosjekt. Det er saksofonisten med mye mer, Ola Paulson som er eneansvarlig for ensemblet. Han spiller alt-, tenor- og barytonsaksofon, Eb horn med skaofonmunnstykke, metallklarinett, piano, elektronikk, sampler og processing.
Ola Pulson har de senere årene dukket opp på noen spennende utgivelser, og han er en ytterst kreativ sjel i den svenske improviserte musikken. Tidligere har vi hørt han med Serene Skoarkki og med John Tilbury, og han er en viktig person i den delen av den svenske jazzscenen som er opptaatt av den frie improvisasjonen.
På hans utgivelse «Ärosol» får vi fem improviserte «strekk» hvor Paulson har brukt tid i studio i The House On The Hill, midt i pandemien i fjor vår, på å utvikle, sample, og spille med seg selv med ytterst varierende stemninger og musikalske landskaper. Og han starter med «Longing for an Alan», som jeg føler ligger relativt tett på en del av det vi har hørt de senere årene med Lourie Anderson. Men det varer ikke altfor lenge, selv det det ikke hadde gjort denne lytteren noe, for tilnærmingen til Anderson er vakker og spennende.
Det glir over i den mer «spastiske» og utfordrende «We grope for them, wtit strangled breath», hvor et rytmisk bilde starter før det hele brer seg ut med de mange saksofonene Paulson spiller.
«You wake from dreams of doom and – for a moment – you know» er en mer søkende improvisasjon for saksofoner, mens «Reminiscences of a Schwab» fortsetter litt i samme stemning, men litt mer «skummel» i starten med snakk under et spennende saksofonforløp, før han avslutter denne spennende reisen med «Slow dance, last», som nettopp er en ytterst sakte dans hvor barytonsaksofonen legger seg så dypt det er mulig å komme, i et fint lite tema hvor danserne virkelig må konsentrere seg for å holde ballansen, for dette går utrolig sakte for seg. Og sammen med litt elektronikk, som nesten høres ut som Paulson spiller med hornet nede i vann, blir dette en interessant avslutning på en relativt kort, men ytterst spennende utgivelse.
At Paulson gjør denne platen mutters alene, kan selvsagt ha noe med den situasjonen verden, og spesielt Sverige, var i våren 2020. Men i og med at han har gjort alt selv, så har han også kunne bestemme hvordan alt skal låte. Og resultatet er blitt ytterst spennende og interessant å lytte til. Og avslutningen er engedigen perle i «slow motion».
Jan Granlie
Ola Paulson (as, ts, bs, Ebhorn, met.cl, p, elec, samp, processing)
