Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

EPLE TRIO

«Ghost»
NXN, NXN2001

Den 23. mai 2018 inviterte Eple Trio til konsert og plateinnspilling i Kulturkirken Jacob, på Oslos beste østkant. Denne dagen ville de spille et utvalg låter fra hele trio-karrieren, som tidligere har ført til fem album og en single.

Trioen har helt siden debutplaten, «Made This» fra 2007, bestått av pianisten Andreas Ulvo, bassisten Sigurd Hole og trommeslageren Jonas Sjøvaag, og vi på salt peanuts* har tidligere anmeldt platen «5», som kom i 2017 (anmeldelsen kan du lese HER).

Vi får ni komposisjoner, hvor de fleste er gjort av Sjøvaag, mens Ulvo har bidratt med tre. Og for den som liker den lyriske, norske pianojazzen, er dette en plate som bør falle i smak. Vi møter tre musikere som alle er relativt melankolske i sin omgang med triomusikken, og det er musikere som liker de litt avsidesliggende delene av Norge. Ulvo som kommer fra dype og mørke Finnskogen, på grensen mot Sverige, hvor området er preget, både menneskelig og kulturelt, av etterkommerne etter en gjeng finner som flyttet hit for mange år siden. Bassist Hole kommer fra Rendalen, lenger nord i det som nå kalles Innlandet fylke. Men han har flyttet sørover, til Ottestad, og har doblet basstilgangen med 100% i området, etter at Ellen Andrea Wang flyttet dit for noen få år siden. Trommeslager Sjøvaag er like godt født i München, og startet egentlig som klassisk pianist da han var fem år, men som gikk over til trommer da han var 10.

Sammen lager de tre usedvanlig vakker og lyrisk musikk, som er akkurat slik man forventer at den norske pianojazz-trioen skal være. De tre har en felles forståelse for det lyriske, og jeg føler nesten at poeten Hans Børli kunne gått rett inn sammen med de tre med sin dype stemme og nydelige poesi på nesten alle låtene. De tar oss med inn i skogens mørke skygger på denne innspillingen. Men de tar oss også med inn blant trærne når det er lyst og solen titter fram mellom furuleggene. Men det er ikke neddempet og lyrisk hele veien. Hør for eksempel på «First Monday In October», hvor stemningen stiger flere hakk. Og som følges av de to nydelige balladene «Sinking Ship» og «The Greatest Joy On Earth».

Og de åpner med «Electre» fra debutalbumet «Made This», og før de avrunder med «River Song III», som tidligere er utgitt som single, i samme opptak som her («River Song I» og «River Song II» finner du på to av de tidligere utgivelsene), får vi «Chrome Hill» og «House», også fra debutplata, «Curious Child» fra «5», «First Sun» fra «Universal Cycle», «First Monday in October» fra «The Widening Sphere Of Influence», og «Sinking Ship» og «The Greatest Joy On Earth» fra «In The Clearing – In The Cavern». Og avslutningslåten «River Song III» er som hentet direkte u8t fra Jan Johanssons «Jazz på svenska» eller an av hans andre plater med svensk folkemusikk gjort på jazzvis.

Og selv om de stort sett gjør komposisjoner vi har hygget oss med på de tidligere platene, er det nye og ferske versjoner vi får her. Dette er ikke tre musikere som går i gamle spor, men videreutvikler låtmaterialet slik at vi får en fin helhet og en bærende idé i det de fremfører.

Jeg føler at den musikken vi får fra de tre, er en slags forlengelse og «fornorskning» av noe av det Jan Johansson gjorde med den svenske folkemusikken. For det er mye folkemusikkrelatert i det de spiller. Ulvos pianospill er hele veien nydelig. Han har, litt som Keith Jarrett, evnen til å finne de vakreste tonekombinasjonene, som bare setter seg i mellomgulvet på lytteren. Hole er en ytterst stødig bassist, noe man også kan høre på hans doble soloalbum «Lys/Mørke» som kom på selskapet Elveklang tidligere i år (anmeldt HER). Han har full kontroll på spillet, og spiller ikke en eneste tone for mye eller for lite på denne innspillingen. Og bakerst synes jeg Sjøvaag spiller akkurat passe løst, og i en stil hvor man finner «maestro» Jon Christensen, og mange av de trommeslagerne som er inspirert av han, som for eksempel Per Oddvar Johansen.

Og sammen har de laget en relativt lavmælt og vakker plate, hvor ingenting blir ensformig eller kjedelig, på tross av at det meste foregår i relativt neddempet atmosfære. De har rett og slett laget en vakker trioplate, som vokser for hver gang man hører den, og egentlig er det altfor sjelden vi får muligheten til å høre disse tre musikerne sammen som Eple Trio.

Jan Granlie

Andreas Ulvo (p), Sigurd Hole (b), Jonas Sjøvaag (dr)

Skriv et svar