Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

ERIC REVIS

«Slipknots Through A Looking Glass»
PYROCLASTIC RECORDS PR 09

Bassisten, orkesterlederen og komponisten, Eric Revis, er født i 1967 og kommer opprinnelig fra Los Angeles. På midten av 90-tallet var han med i Betty Carters band, og siden 1997 har han vært fast medlem av Branford Marsalis ensemble. Hans debutalbum i eget navn kom i 2004, og fikk tittelen «Tales of the Stuttering Mime». Han studerte med Ellis Marsalis i New Orleans og i Texas, og har vært med på en lang rekke plateinnspillinger siden hans først medvirkning på plate i 1997, «Full Circle» med Sherman Irby. Han har også spilt med musikere som Andrew Cyrille, Kurt Rosenwinkel, Jason Moran og har ofte vært å høre på The Jazz Gallery i New York og The Blue hale i Los Angeles.

Hans nyeste utgivelse, «Slipknots Through A Looking Glass», er innspilt i The Samurai Hotel i New York i juli 2019, og er tilegnet Ellis Marsalis, Henry Grimes, Lee Konitz, Wallace Roney og Junius Taylor, og vi møter han sammen med pianisten Kris Davis, tenorsaksofonisten Bill McHenry, altsaksofonisten Darius Jones, og trommeslageren Chad Taylor, som også spiller mbira, mens Justin Faulkner er med på trommer på to spor.

Vi får 11 komposisjoner, de fleste gjort av Revis, mens en er gjort av han, Davis og Taylor, en av Darius Jones og en av Bill McHenry.

Det mest spennende med innspillingen synes jeg det er å møte musikere som Kris David og Chad Taylor i en sammenheng som ligger litt unna det de to vanligvis holder på med. For mens de to er prominente medlemmer av «Brooklyn-klanen», har de andre musikerne mer fotfeste i musikken fra New Orleans og «innover der».

Men det byr ikke på et eneste problem på denne innspillingen. De starter med «Baby Renfro», som er en melodi med et relativt «rastløst» tema, basert på Revis bass-gang. Allerede her utmerker Davis seg med et spill som tar musikken litt bort fra tradisjonene ved spennende akkordbruk, omtrent som å høre Jeppe Zeeberg med Kresten Osgood Kvintet. Andresporet, «SpÆ» er gjort av Davis, Revis og Taylor i samarbeid, og er en låt som starter som en ballade, hvor Taylor trakterer mbiraen og vi er plassert mye mer i den moderne, «Brooklyn-jazzen» enn i åpningssporet, noe som allerede her i starten skaper en fin kontrast. Etter hvert utvikler låtren seg til å bli en deilig, swingende sak, hvor mbiraen hele tiden spiller hovedrollen.

«Slipknots Through A Looking Glass» er en komposisjon som kommer i tre deler, hvorav den første er tredje spor. Den starter flott med en fin bass-rytme som blir liggende under blåsernes tema, og låten er en «seig» ballade, som oser av Manhattan en sen natt, hvor dampen fra matroen kommer opp av kumlokkene, omtrent som temaet i filmen «Taxidriver».

Og slik fortsetter det. «Shutter», som er skrevet av Jones, er en bassbasert låt i balladeavdelingen, hvor Revis virkelig får bevist hvor god bassist han er – ettertenksom og spennende, mens «Probyte», en låt med trøkk, som tar oss litt tilbake til starten. Her er det mer enn nok driv i kantene, og vi legger igjen merke til Davis’ spennende pianospill. Her får vi også en fin (og akkurat passe rå solier fra saksofonavdelingen og spesielt fra McHenrys tenorsaksofon). «Slipknots Through A Looking Glass – Part 2» tar det hele ned med Davis’ pianointro, hvor hele bandet utvikler låten på en fin måte, og vi legger merke til Taylors kreative og spennende trommespill som ligger relativt langt framme i lydbildet. Deretter følger House of Leaves», en låt som er eksperimentell i starten med bass og trommer lekende og utforske mulig veier å gå, før de andre kommer inn med spennende vinklinger og innspill. Låten har et kort temariff som blåserne gjør unsont et par ganger, før bassen fører musikerne videre. Spennende!  When I Become Nothing», er en fin «vise» med et litt melankolsk og sangbart tema som blåserne spiller unisont. Dette er en låt som gjerne kunne vært skrevet av en skandinav, for den har alle elementene av natur, folkemusikk og det vi ofte forbinder med den nordiske musikken i seg, ikke minst melankolien, før vi får «Vimen» med nydelig og spennende bass-spill over heftige trommer og Kris Davis akkurat der vi liker henne, i et eksperimentelt landskap, før de avrunder med «Slipknots Through A Looking Glass – Part 3», hvor Revis virkelig får stå fram som «The Leader of the Gang». Her får han briljere, noe han gjør med stor overlegenhet, og man får en følelse av at han endelig ville vise seg fram litt, og ikke bare lede de andre gjennom en bunke komposisjoner.

«Slipknots Through A Looking Glass» er blitt en spennende utgivelse fra noen av de mest spennende og aktive musikerne i USA om dagen. Revis leder de andre musikerne gjennom de 11 låtene med stor overbevisning, og de andre musikerne både gjør som Revis vil, og serverer den ene solistiske godbiten etter den andre. En spennende plate!

Jan Granlie

Eric Revis (b), Kris Davis (p), Bill McHenry (ts), Darius Jones (as), Chad Taylor (dr, mbira), Justin Faulkner (dr)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.