Spelemannen Erlend Viken blir regnet som en av Norges ledende fiolinister innenfor folkemusikken og nyskapingen av denne. Dette har han bevist på flere innspillinger han har vært involvert i, men hele tiden er det den norske folkemusikken som ligger som grunnlag og basis for all musikken han er med på.
På «Fete slåtta» har han med sin faste trio, bestående av Marius Graff på elektrisk gitar og Sondre Meisfjord på bass, og vi får 10 gode eksempler på hva man kan gjøre med den norske folkemusikken, uten å ta vekk «sjela» eller basisen for musikken.
Det begynne rå bli noen år siden bergensbandet Saft, nærmest sjokkerte det norske festivalpublikummet under den store Ragnarock-festivalen i Holmekollen, hvor de gjorde en rockeversjon av «Fanitullen» og «Halling etter Ola Mossefinn» sammen med spelemannen Sigbjørn Bernoft Osa. Og etter det er det kommet mange som flørter med sammenblandingen rock/pop og folkemusikk. Men de senere årene er det kommet en helt egen sjanger innenfor den norske musikken, hvor folkemusikere og jazzmusikere jobber tett i samarbeid. Og her kommer en av de seneste eksemplene på at dette kan gjøres på en strålende måte.
De starter med «Nedrelid» – en halling etter Anders Nedrelid fra Jostedalen, som Viken har lært av en annen mesterspelemann, Håkon Hødemo. Her er det Graffs el.gitar som gjør låten i tett samarbeid med de to andre musikerne, før vi får «Brureslått» – en gangar etter Anders Sagen fra Vik i Sogn, og den drivende og fine «Suldal», som er en springar etter Olav Bråtveit fra Suldal.
Og herfra og ut er dette ren fryd for øret. De tre musikerne jobber tett sammen, og kombinasjonen diverse fioliner og el.gitarspillet til Graff er fremragende.
Viken spiller hardingfele, «vanlig» fele og oktav fele, samtidig som han også bidrar med litt vokal. Og spillet hans er fremragende hele veien. Reinlenderen «Nerlo» får et snev av blues fra Sydstatene i USA, noe man nesten også kan høre i «Forslund». Og hele tiden er det den bunnsolide, norske folkemusikken som ligger til grunn for alle låtene. Meisfjord spiller tett på de andre og er en uvurderlig del av trioen, selv om de er Viken og Graff som ligger lengst framme i lydbildet.
Og å trekke den norske folkemusikken inn i et landskap hvor man både får jazz, blues, ørkenblues og ren improvisasjonsmusikk, gjør de på en fremragende måte.
Jan Granlie
Erlend Viken (hardanger fiddle, vio, octave fiddle, v), Marius Graff (el.g), Sondre Meisfjord (b)
