Espen Berg debuterte som solopianist i 2012 med albumet Noctilucent, som All About Jazz kåret til én av de ti beste internasjonale utgivelsene samme år. Han har de siste årene reist verden rundt med egen jazztrio, som nylig slapp sitt fjerde album med Silje Nergaard, Mathias Eick og Hanna Paulsberg som gjesteartister. Espen Berg Trio har spilt utsolgte konserter blant annet Tokyo, Nagano, Guangzhou, Aten og Milano, og trioens tredje album, Free to Play, ble kåret til én av årets beste internasjonale utgivelser i 2019 av Downbeat.
Siden karrierestart i 2003 har Berg spilt med en rekke band og artister, som Trondheim Jazzorkester, Daniel Herskedal, Bendik Giske, Marius Neset, Kåre Kolve, Jo Skaansar, Silje Nergaard, Hildegunn Øiseth, Herborg Kråkevik, Ellen Brekkens A Tonic for The Troops, Bridges feat. Seamus Blake og Anders Grønseths Multiverse. Han mottok i 2016 «JazZtipendiatet» under Moldejazz, som var verdt en million kroner, og skrev bestillingsverket «MAETRIX» for Trondheim Jazzorkester. I 2022 har Espen skrevet et nytt bestillingsverk for Jazzfest i Trondheim, Maijazz og Oslo Jazzfestival, og samlet et stjernelag bestående av unge og etablerte utøvere i sekstetten Water Fabric.
Høsten 2022 turnerer Berg med egne og andres band i Norge, Sverige, Nederland, Tyskland, Frankrike og Hellas, og innimellom turneene jobber han som universitetslektor på Jazzlinja ved NTNU i Trondheim.
Den 13. november 2019 fikk han boltre seg alene på flygelet på Dokkhusets Steinway-flygel i Trondheim. Det har resultert i en dobbel-CD med ti komposisjoner/improvisasjoner, hvor Berg får vist seg fram som den forlengelsen han er av Keith Jarretts, og sine egne tanker og følelser rundt et slikt viktig oppdrag.
Berg har gjort seg bemerket helt siden han dukket opp på jazzscenen i Kåre Kolves Quartet på platen «My Direction» i 2009, men det var først når han startet sin egen trio at han virkelig ble et pianist man snakket om. Og å høre han solo i et såpass bredt format som vi får her, er som balsam for sjelen. Som nevnt, har han mye Jarrett i improvisasjonene, men ikke mer enn at man kan kalle spillet hans personlig. Og i motsetning til mange av pianokollegene fra Skandinavia, lar han seg ikke «lure» til å gjøre folkemusikken om til jazz.
Den 24. januar 1975 spilte Keith Jarrett inn klassikeren The Köln Concert i Operaen i Köln. Jeg føler at vi med The Trondheim Concert har fått en ny utgave denne konserten. Men i stedet for å høre en amerikaner improvisere seg fram til god og uforglemmelig musikk, får vi en hedmarkings egne tanker og inspirasjoner, noe han gjør med stor overbevisning. Inspirasjonen fra Jarrett er der, men også inspirasjon fra klassiske pianister og komponister får plass i hans musikalske univers. Hør bare på «Part 3», hvor han leverer en aldeles nydelig sak, som både har det klassiske og jazzen i seg, og som fremføres på en utrolig flott måte.
En nydelig soloinnspilling, som veldig raskt kan bli en klassiker, hvor lyden, styrt av David Solheim, er så presis og god at det er en fryd. Og at dette er en liveinnspilling, kan man kun høre i applausen mellom de ti delene.
Jan Granlie
Espen Berg (p)
