Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

ETHAN PHILION

«Meditations on Mingus»
SUNNYSIDE, SSC 1666

Ethan Philions er en bassist, komponist og bandleder fra Chicago som har vĂŠrt Ă„ hĂžre med Rufus Reid, Greg Ward, Mark Feldman, Howard Levy, Gary Bartz, Ernest Dawkins med flere. I hjembyen leder han tre forskjellige orkestre, hvorav Meditation on Mingus er ett av dem.

Dette er et ensemble som bestÄr av 10 musikere som hedrer den store bassisten og komponisten Charles Mingus. Bandet har mange av Chicago-omrÄdets beste musikere innenfor den mer «streite» delen av byens jazzliv, og bandet bestÄr av Russ Johnson og Victor Garcia pÄ trompet, Norman Palm og Brendan Whalen pÄ trombone, Rajiv Halim, Geof Bradfield og Max Bessesen pÄ saksofoner, Dana Hall pÄ trommer og Alexis Lombre pÄ piano.

Bandet har blant annet spilt pÄ Chicagos Hyde Park Jazz Festival, og klubber som Green Mill og Fulton Street Collective, og ble omtalt som en av hovednavnene pÄ Chicago Jazz Festival i 2022.

Meditations-platen (meditasjoner) kobler de sosiale og politiske temaene i Mingus’ musikk til det moderne livet. Mingus brukte musikken sin til Ă„ tale mot urettferdighet og for Ă„ oppfordre til medfĂžlelse overfor alle mennesker. Budskapet hans gir gjenklang i vĂ„r nĂ„vĂŠrende tid – en epoke preget av Ăžkende problemer med hatforbrytelser, aggressiv politisk polarisering og stadig Ăžkende rikdomsforskjeller.

Og de starter med «Opce Upon a Time there was a Holding Corporation Called Ole America», som er en av hans mindre kjente komposisjoner, men som man finner som en del av pĂ„ platen Not Heard
 Played in its Entirely, at UCLA, og skrevet for Monterey i 1965, men innspilt i Royce Hall i Los Angeles, og utgitt pĂ„ Mingus sitt eget plateselskap Jazz Workshop i 1966. Dette er en av komposisjonene til Mingus hvor han nesten blir symfonisk. Men ikke altfor lenge. Etter en litt «hĂžytidelig» Ă„pning lĂžser det hele seg opp, og vi fĂ„r en komposisjon som kunne gĂ„tt rett inn pĂ„ flere av hans mest kjente plater. Og selv om vi hĂžrer at det ikke er Mngus sitt eget band som fremfĂžrer lĂ„ten, mest pĂ„ grunn av at energien og trĂžkket fra salige Mingus ikke er like mye til stede, sĂ„ lĂ„ter det helt akseptabelt.

Deretter fĂ„r vi «Haitian Fight Song», som fĂžrste gang var med pĂ„ platen The Clown fra 1957. Her starter det med bassen til Philion, som ikke er like «tĂžrr» som Mingus sin bass var. Her synger bassen mer, men vi fĂ„r allikevel en helt fin intro, fĂžr det velkjente bassriffet kommer inn, og om inviterer bandet inn i en, i Mingus’ tilfelle, til en himmelsk og lĂžs versjon, som her er mye mer «dannet» enn nesten alt man har hĂžrt fra «sjefen sjĂžl». Her hadde jeg, selvsagt, Ăžnsket mer lĂžssluppenhet og Dannie Richmond pĂ„ trommer, men siden det er vanskelig Ă„ fĂ„ nye innspillinger med de to, sĂ„ fĂ„r vi klare oss med dette bandet. Fint trombonespill, som kunne vĂŠrt Jimmy Knepper, og helt ok driv, men litt mer «dannet» enn originalen.

«Self Portraits in 3 Colors» er Ă„ finne pĂ„ flere av Mingus’ plater, og her synes jeg kanskje den blir behandlet litt for «seriĂžst», fĂžr vi fĂ„r «Pithecanthropus Erectus», tittelsporet fra platen med samme navn fra 1956. Dette er en komposisjon Mingus selv forklarte som at den er «a ten-minute tone poem, depicting the rise of man from his hominid roots (Pithecanthropus erectus) to an eventual downfall due to ‘his own failure to realize the inevitable emancipation of those he sought to enslave, and his greed in attempting to stand on a false security.’ The song’s title refers to the Java Man fossil, which at the time of its discovery was the oldest human fossil ever found». Dette er en av mine favoritter i Mingus-katalogen, men ogsĂ„ her synes jeg den blir behandlet altfor snilt.

«Prayer for Passive Resistance» finnes pÄ flere innspillinger med Mingus, fÞrste gang pÄ Pre Bird som ble innspilt i 1960 og 61, fÞr vi fÄr «Meditation for a Pair of Wirecutters», ogsÄ en av de mindre kjente komposisjonene, men som du kan fÄ originalen av pÄ Right Now pÄ Fantasy fra 1964.

Deretter fĂ„r vi «Remember Rockefeller at Attica» fra innspillingen Changes One utgitt i 1975, som en av to Changes-plater, hvor Mingus virkelig setter inn sine politiske stĂžt mot rasismen og kapitalismen. Denne er ogsĂ„ pĂ„ det utsĂžkte albumet Charles Mingus @ Bremen 1964 & 1975, som Sunnyside utga i fjor, hvor vi fikk den i en voldsom versjon, fĂžr de avslutter pĂ„ behĂžrig vis med «Better Git It In Your Soul», en av Mingus’ mest kjente komposisjoner.

Jeg kan godt like Ă„ hĂžre andre musikere gjĂžre Mingus sine komposisjoner. Men jeg liker det best nĂ„r musikerne har klart Ă„ beholde den energien som alltid var i Mingus’ musikk. I Ethan Philion synes jeg ikke kravet om energi oppfylles pĂ„ tilfredsstillende mĂ„te. Det er fint spilt hele veien, solistene er dyktige, og alt fremfĂžres fint og «pyntelig». Men det blir ikke Mingus, slik, i alle fall jeg, elsker Mingus. Det kan hende musikerne har for stor respekt for den gamle mester, eller at de ikke har fĂ„tt ut alt de gjerne ville, men like tĂžft som Mingus’ mange band var, nĂ„r de dessverre ikke helt opp mot.

Jan Granlie

Russ Johnson (tp), Victor Garcia (tp), Norman Palm (tb), Brendan Whalen (tb), Rajiv Halim (as), Geof Bradfield (ts, bcl, fl), Max Bessesen (ts, as, fl), Dana Hall (dr), Alexis Lombre (p), Ethan Philiob (b)

Skriv et svar