
Evelina Petrova kommer fra Russland, men har vÊrt bosatt i Oslo i flere Är, og var samboer med pianisten, komponisten, pedagogen og bandlederen Misha Alperin, inntil han forlot denne verden for en stund siden. Hun har vÊrt student ved Norges MusikkhÞgskole i Oslo, og, sÄ vidt jeg vet, sÄ er dette hennes fÞrste innspilling i eget navn.
PÄ platen samarbeider hun med Laura Ellestad, som trakterer hardingfele og fem-strengsfiolin og Andreas Rotevatn pÄ trombone og elektronikk. Selv spiller Petrova accordeon og gjÞr den vokale jobben.
Vi fÄr Ätte komposisjoner, fordelt pÄ komposisjoner hun selv har gjort, noen Masha Alperin stÄr ansvarlig for, en gjort av den italienske bassisten og orkesterlederen Roberto Bonati og en tradisjonell russisk folketone.
Og med hardingfela i sentrum blir dette en slags form for folkemusikk som jeg ikke kan huske Ä ha hÞrt lignende fÞr. à pningssporet, «Farewell» inneholder bÄde russisk bryllupsmusikk og en folketone fra Gudbrandsdalen, og er en god indikator pÄ hva resten av platen inneholder. Men samtidig som dette er folkemusikk, er det sÄ mye mer. I andresporet, «Her First Dance» av Misha Alperin, inkluderes ogsÄ biter fra den russiske folketonen «Kumushi», men er hele veien personlig. Trombone sammen med fele og accordeon, er ikke den vanligste instrumentsammensetningen vi omtaler pÄ salt peanuts*, sammen med Petrovas vokal. Men det skaper en helt egen stemning, og det er som Alperins musikalske Änd hviler over det hele. Fint spill fra alle tre musikerne, og, ikke minst, spennende og originalt.
SĂ„ fĂ„r vi Roberto Banatis «La Silence de lâAnge», en komposisjon som er som skapt for Petrovas accordeon. Bonati er en god komponist, som i mange Ă„r har laget store orkesterverker med jazzen som basis. I tillegg gjĂžr han en rekke solokonserter, og han er professor ved konservatoriet i Parma og driver festivalen Parma Frontiere. Her har han strippet komponeringen ned til accordeon, vokal, elektronikk og fiolin, og vi fĂ„r en komposisjon som nesten kunne gĂ„tt rett inn i et soundtrack for en krim-film. Nydelig!
Mer Alperin fÞlger, og vi fÄr den fine «Nostalgia», som forefinnes pÄ hans ECM-utgivelse «At Home» fra 1988. Det er ikke mange som kan skrive sÄ vakre melodier som Alperin. Og denne er en av de lyriske perlene han skapte mens han bodde i Oslo. Og Petrova gjÞr en deilig versjon av lÄten her, og en versjon som nesten hÞres ut som en barnesang.
Deretter fÞlger Petrovas «To Parajanov». Her blir vi tatt med inn i den norske folkemusikken med Ellestads versjon av «KapteinslÄtten» fra Hardanger, samtidig som de inkorporerer Misha Alperins «Wedding in the Wild Forest» som den naturligste ting. Dette er en original «dans» hvor det bÄde forekommer glede og sorg, og arrangementet her er ytterst kreativt.
SÄ fÄr vi «Grief», fÞrste del av en russisk folkemelodi i Alperins arrangement. En sÄr og utrolig vakker melodi i et fint arrangement. Deretter fÞlger Petrovas «Birds», som var den fÞrste lÄta de tre forsÞkte seg pÄ. De ville forsÞke Ä improvisere med elektroniske lyder og hardingfele, og Petrova gjorde komposisjonen under et besÞk i Toscana i Italia, oppe i en fjellside omgitt av fuglelyder. Jeg har en fÞlelse av at komposisjonen har blitt utviklet en del siden den ble laget, for nÄ er det blitt en fin komposisjon hvor accordeonet spiller hovedrollen, fÞr de avrunder denne originale og fine platen med den tradisjonelle, russiske lÄten «Ring» eller «Kolechko», som den heter pÄ originalsprÄket. Dette er nok en historie om tapt kjÊrlighet, og ideen har vÊrt Ä kombinere den russiske folkemusikken med folkemusikk fra Japan (trombonespillet) og irsk-inspirert musikk for hardingfele. Og det Äpner med sart og sÄr vokal fra Petrova og accordeon, fÞr trombonen kommer inn, og det hele er sÄ vakkert.
Jeg fÞler at «First Dance» er blitt en plate til minne om den gode mann, Misha Alperin. Og all musikken vi fÄr servert tyder pÄ at det er et stort savn hos Petrova etter at han forlot oss. Det er som han sitter ett eller annet sted og smiler nÄr han hÞrer denne musikken, og alle tre musikerne er med pÄ Ä gjÞre dette til en riktig perle av en plate. Petrovas accordeonspill er fremragende, og like fin er stemmen hun fremfÞrer disse lÄtene med. Rotevatns trombonespill er overbevisende og lavmÊlt pÄ samme mÄte som elektronikken, og Ellestads spill pÄ de to fiolinene passer perfekt inn i helheten.
Om dette var «fÞrste dansen» fra Petrova, sÄ hÄper jeg hun vil svinge seg i dansen mange ganger etter denne, for dette er musikk man gjerne vil hÞre mer av!
Jan Granlie
Evelina Petrova (acc, v), Laura Ellestad (hardangervio, 5-str. vio), Andreas Rotevatn (tb, elec)