På skive

EVELINA PETROVA TRIO

«First Dance»
HEILO HCD7361

Evelina Petrova kommer fra Russland, men har vært bosatt i Oslo i flere år, og var samboer med pianisten, komponisten, pedagogen og bandlederen Misha Alperin, inntil han forlot denne verden for en stund siden. Hun har vært student ved Norges Musikkhøgskole i Oslo, og, så vidt jeg vet, så er dette hennes første innspilling i eget navn.

På platen samarbeider hun med Laura Ellestad, som trakterer hardingfele og fem-strengsfiolin og Andreas Rotevatn på trombone og elektronikk. Selv spiller Petrova accordeon og gjør den vokale jobben.

Vi får åtte komposisjoner, fordelt på komposisjoner hun selv har gjort, noen Masha Alperin står ansvarlig for, en gjort av den italienske bassisten og orkesterlederen Roberto Bonati og en tradisjonell russisk folketone.

Og med hardingfela i sentrum blir dette en slags form for folkemusikk som jeg ikke kan huske å ha hørt lignende før. Åpningssporet, «Farewell» inneholder både russisk bryllupsmusikk og en folketone fra Gudbrandsdalen, og er en god indikator på hva resten av platen inneholder. Men samtidig som dette er folkemusikk, er det så mye mer. I andresporet, «Her First Dance» av Misha Alperin, inkluderes også biter fra den russiske folketonen «Kumushi», men er hele veien personlig. Trombone sammen med fele og accordeon, er ikke den vanligste instrumentsammensetningen vi omtaler på salt peanuts*, sammen med Petrovas vokal. Men det skaper en helt egen stemning, og det er som Alperins musikalske ånd hviler over det hele. Fint spill fra alle tre musikerne, og, ikke minst, spennende og originalt.

Så får vi Roberto Banatis «La Silence de l’Ange», en komposisjon som er som skapt for Petrovas accordeon. Bonati er en god komponist, som i mange år har laget store orkesterverker med jazzen som basis. I tillegg gjør han en rekke solokonserter, og han er professor ved konservatoriet i Parma og driver festivalen Parma Frontiere. Her har han strippet komponeringen ned til accordeon, vokal, elektronikk og fiolin, og vi får en komposisjon som nesten kunne gått rett inn i et soundtrack for en krim-film. Nydelig!

Mer Alperin følger, og vi får den fine «Nostalgia», som forefinnes på hans ECM-utgivelse «At Home» fra 1988. Det er ikke mange som kan skrive så vakre melodier som Alperin. Og denne er en av de lyriske perlene han skapte mens han bodde i Oslo. Og Petrova gjør en deilig versjon av låten her, og en versjon som nesten høres ut som en barnesang.

Deretter følger Petrovas «To Parajanov». Her blir vi tatt med inn i den norske folkemusikken med Ellestads versjon av «Kapteinslåtten» fra Hardanger, samtidig som de inkorporerer Misha Alperins «Wedding in the Wild Forest» som den naturligste ting. Dette er en original «dans» hvor det både forekommer glede og sorg, og arrangementet her er ytterst kreativt.

Så får vi «Grief», første del av en russisk folkemelodi i Alperins arrangement. En sår og utrolig vakker melodi i et fint arrangement. Deretter følger Petrovas «Birds», som var den første låta de tre forsøkte seg på. De ville forsøke å improvisere med elektroniske lyder og hardingfele, og Petrova gjorde komposisjonen under et besøk i Toscana i Italia, oppe i en fjellside omgitt av fuglelyder. Jeg har en følelse av at komposisjonen har blitt utviklet en del siden den ble laget, for nå er det blitt en fin komposisjon hvor accordeonet spiller hovedrollen, før de avrunder denne originale og fine platen med den tradisjonelle, russiske låten «Ring» eller «Kolechko», som den heter på originalspråket. Dette er nok en historie om tapt kjærlighet, og ideen har vært å kombinere den russiske folkemusikken med folkemusikk fra Japan (trombonespillet) og irsk-inspirert musikk for hardingfele. Og det åpner med sart og sår vokal fra Petrova og accordeon, før trombonen kommer inn, og det hele er vakkert.

Jeg føler at «First Dance» er blitt en plate til minne om den gode mann, Misha Alperin. Og all musikken vi får servert tyder på at det er et stort savn hos Petrova etter at han forlot oss. Det er som han sitter ett eller annet sted og smiler når han hører denne musikken, og alle tre musikerne er med på å gjøre dette til en riktig perle av en plate. Petrovas accordeonspill er fremragende, og like fin er stemmen hun fremfører disse låtene med. Rotevatns trombonespill er overbevisende og lavmælt på samme måte som elektronikken, og Ellestads spill på de to fiolinene passer perfekt inn i helheten.

Om dette var «første dansen» fra Petrova, så håper jeg hun vil svinge seg i dansen mange ganger etter denne, for dette er musikk man gjerne vil høre mer av!

Jan Granlie

Evelina Petrova (acc, v), Laura Ellestad (hardangervio, 5-str. vio), Andreas Rotevatn (tb, elec)