Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

EXTRA LARGE UNIT

«More Fun, Please»
PNL RECORDS PNL040

Det er fÞrste mai, og arbeidernes frihetsdag! Og hva er bedre enn Ä bruke tid pÄ et kraftig og utfordrende «verk» pÄ en slik dag, fÞr man gjÞr det man skal gjÞre pÄ 1. mai.

«Extra Large Unit» er Paal Nilssen-Loves band Large Unit, som er kraftig utvidet, i forbindelse med at Nilssen-Love fikk i oppdrag Ä skrive et bestillingsverk til Only Connect-festivalen i Oslo i 2017. Det ordinÊre Large Unit teller til daglig en haug med frittgÄende musikere, men i denne versjonen er de forminsket til Ätte musikere. Men i tillegg har han fÄtt med en gjeng med klassiske og samtidsmusikalske musikere, til Ä fremfÞre verket, noe som har gitt Large Unit en helt annen sound og musikalsk landskap.

Vi fÄr en lang lÄt (33:28), som starter med noe som ligger tett pÄ den norske folkemusikken. Men det varer ikke lenge fÞr vi er over i det mer samtidsmusikalske. Men ikke uten at det sÊrpreget vi liker sÄ godt hos Large Unit er fremtredende.

Men det er samtidsmusikken som troner i forsetet. Men vi fÄr ogsÄ passasjer vi kjenner igjen, som etter ca. 13 minutter, hvor friheten til Large Unit fÄr utfolde seg, og det er da jeg synes det virkelig «tar av». Da er vi inne i frijazzens «fryktede» verden, hvor de Ätte medlemmene i Large Unit fÄr «ta lÞs» og vise hvem som er sjefene.

Her legger vi spesielt merke til Andreas Wildhagens ekspressive trommespill, som uten at «sjefen sjÞl» bidrar, utfÞrer sine oppgaver pÄ en strÄlende mÄte.

Deretter er vi tilbake i samtidsmusikken (ca. 17 minutter ut i lÞpet), men med samtidsmusikk som er svÊrt preget av Nilssen-Loves musikalske ideer. SÄ tas det hele litt ned, ved hjelp av avdelingen for accordeon, fÞr vi gÄr inn i en fin kombinasjon av Large Units frittgÄende musikk og det samtidsmusikalske, med et tungt «beat» som hele tiden forflytter seg rytmisk, sÄ det hele virker litt «skjevt», noe som fascinerer. Tuba kommer inn og vi blir sittende ytterst pÄ stolen og vente pÄ hva som nÄ skal skje. Og vi trenger ikke vente lenge, fÞr det kommer inn noen blÄsere for Ä «rote rundt i haugen». Men musikerne har tydeligvis stor respekt for tubaen, sÄ de trekker seg stille tilbake og forholder seg rolig i bakgrunnen. SÄ fÄr pianistene slippe til med et parti som befinner seg godt innenfor den nyere komponerte musikken.

Vi fÄr et parti hvor musikken er litt dvelende, og igjen blir vi sittende ytterst pÄ stolen, og bare vente pÄ det store smellet. Men vi mÄ vente lenge. En enslig flÞyte lager noen fÄ toner og det blir stillere og stillere, fÞr det til slutt blir helt taust, og applausen overtar, og det har gÄtt 33 minutter og 28 sekunder, som fÞles som det var kun 10-12 minutter.

Og det tyder pÄ at musikken har vÊrt bra, intens og at man ikke en eneste gang har hatt behov for Ä se hvilke andre ting man skulle ha gjort i heimen, eller sjekke mobilen eller facebook. Nilssen-Love har rett og slett laget et stykke musikk som er sÄ fascinerende, og som tar lytteren sÄ til de grader inn i hans musikalske verden, at tiden bare flyr.

Det som kanskje fascinerer mest med denne innspillingen, er Paal Nilssen-Loves evne til Ă„ lage musikk (og lede den) nesten uansett hva man setter han til. Med Large Unit har man vĂŠrt innom det brasilianske godt blandet opp med frijazz. I andre tilfeller har han kun holdt seg innenfor frijazzen, mens andre ganger igjen har man kunnet fornemme Nilssen-Loves fascinasjon for musikken fra Etiopia, Addis Abebas storbylarm, Brasil – og innover der.

Og skal man sette Nilssen-Loves band opp mot Mats Gustafssons Fire Orchestra!, som det har vÊrt lett Ä gjÞre de senere Ärene, sÄ synes jeg Nilssen-Love her gÄr helt andre veier og til helt andre musikalske landskap enn tidligere, slik at han skiller seg kraftig fra Gustafssons store prosjekt. Men hva blir sÄ neste utspill fra den gode svensken? «Fire! Orchestra! Goes Sven Ingvars»? For skal fortsette Ä mÄle de to opp mot hverandre, sÄ mÄ Gustafsson foreta seg noe drastisk, fort! For dette utspillet fra Nilssen-Love er nytt, spennende, god gjennomfÞrt, og rett og slett praktfullt!

FÞr dere gÄr ut i dagen og i demonstrasjonstog for Ä feire 1. mai, sÄ bÞr det vÊre helt akseptabelt Ä starte dagen med 33 minutter og 28 sekunder med strÄlende, utfordrende, intens og spennende musikk med Paal Nilssen-Love og hans sterkt utvidede Large Unit-band. Det er det virkelig verdt. Og trenger du Ä oppildnes pÄ denne dagen, sÄ skal du lete lenge etter en bedre mÄte Ä gjÞre det pÄ, enn «More Fun, Please».

KF forever!

Jan Granlie

Klaus Holm (as, bs), Mats Äleklint (tb), Per Ake Holmlander (tuba), Andreas Wildhagen (dr, perc), Christian Meaas Svendsen (b), Jon Rune StrĂžm (b), Paal Nilssen-Love (cond), Julie Helgeland Davidsen (fl), Markus Dvergastein (g), Tatia Chikovani (p), Martin KvalĂž (p), Shayila Mahesuti (p, cond), Richard Köster (tp), Edo Hayek (vh), Mats HĂ€gerlind (tb), Kalle Moberg (acc), Ásta Soffia ThorrgeirsdĂłttir (acc), Mykola Sheremeta (acc), Torfinn Hofstad (viola), Tor Alvin Wika (vio), Rebekka Eikefet (c), HĂ„kon BjĂžrgo (b), Torstein Johansen (b), Torgrim Halse (perc), Magnus Breivik LĂžvseth (tuba), Eirik Sanner, (eufonium), Joao Grilo (p), Maria Quevedo Meloni (c), Reindert Spanhove (s)

Skriv et svar