Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

FALGA

«Falga»
EGET SELSKAP

Jeg er helt sikker pÄ at det ikke er mange, om noen, av vÄre lesere som vet hvem bandet Falga er. Men det er heller ikke sÄ farlig. Jeg visste i alle fall ingenting om denne kvintetten fÞr platen havnet i min «innkurv».

Men bandet ble startet i oktober 2013 i Groningen i Nederland. Medlemmene mĂžttes og begynte Ă„ spille litt duoer, trioer, men etter en stunds famling ble det bestemt at dette burde bli en kvintett.

Alle medlemmene har forskjellig bakgrunn, og «lederen», Giuseppe Doronzo kommer opprinnelig fra Barletta i Puglia i Italia. Han spiller barytonsaksofon, er bosatt5 i Amsterdam og spiller med bl.a. Michael Moore Bigtet.

Gitaristen i bandet er Lucio Tosca, som kommer fra Palermo pÄ Sicilia. Han har bl.a. studert med pianisten Salvatore Bonafede i Italia og Ned Rothemberg og Gilad Hekselman i New York. For tiden er ogsÄ han bosatt i Amsterdam.

Pianiaten heter Federico Pozzer. Han startet Ă„ studere klassisk piano da han var ti. Etter utdannelse i Italia, flyttet han i 2013 til Nederland, hvor han spiller med en rekke forskjellige band.

Andrea Caruso er bandets bassist. Han kommer ogsÄ fra Italia, hvor han studerte klassisk musikk. Han spiller bÄde klassisk musikk og jazz, og har lÊrt seg jazzbass via folk som John Patitucci og Marc Copeland.

Til slutt er det trommeslageren Aleksandar Ć korić. Han kommer opprinnelig fra Serbia, men har valgt Ă„ slĂ„ seg ned og studere i Groningen.

De sju komposisjonene pÄ denne innspillingen er komponert av de enkelte musikerne. Det fÞrer til at plata er ytterst variert, med mange interessante innfallsvinkler, fra Pozzers ÄpningslÄt, «Goedenavond», en litt sugende ballade som overrasker.

Tascas «Fail Song N.2» er ogsÄ en ballade, men mye Äpnere enn fÞrstelÄta. Her registrerer vi fint piano- og barytonsaksofonspill og spennende bass-spill.

Doronzos «Craters At The Sunset» og er mer eksperimenterende enn de foregÄende, i alle fall i Äpningen. Men senere kommer barytonsaksofonen inn med flott spill. En fin og engasjerende lÄt, som utvikler seg hele tiden med en fin lekenhet.

«Pigeons» er gjort av Pozzer. Den starter helt nede med pianoet i front, men utvikler seg fint etter som gitar og saksofon kommer inn, mens Puzzers «Manna GG.A» er en drivende og spennende sak med engasjerende rytme, fÞr den ogsÄ endrer karakter og alt tas kraftig ned og vi fÄr en helt ok bass-solo. Pianisten kommer smygende inn og overtar styringen, og det hele ender opp i en relativt fri passasje som er spennende.

«I Don’t Know The F Chords (I Could Have Been More Clear Than This)» er Tascas verk. OgsĂ„ en spennende lĂ„t med flere innfallsvinkler, hvor saksofonen og gitaren spiller en gjentagende frase over pianistens improvisasjoner, som hele veien utvikler seg ved hjelp av trommeslagerens pĂ„gĂ„ende trommespill.

SÄ runder de av med Pozzers «H.V. Is My Favorite Piano Player», og man er egentlig litt tilbake til start. Selv om de ogsÄ her eksperimenterer en hel del innimellom. Ringen er sluttet, og vi fÄr en fin og drivende avslutning pÄ ei helt ok, og ikke minst, overraskende plate med fem musikere vi ikke ante hvem var fÞr vi fikk «Falga» i posten.

Jan Granlie

Giuseppe Doronzo (bs), Lucio Tasca (g), Fredrico Pozzer (p), Andrea Caruso (b), Aleksander Ơkorić (dr)

Skriv et svar