Falkner Evans, som opprinnelig kommer fra Tulsa, Oklahoma, er en New York-basert pianist med en variert, kulturell bakgrunn. Han er tremenning til forfatteren William Faulkner, og han vokste opp på klassisk 60-tallsrock og R&B før han ble hekta på jazz på videregående skole. Etter å ha turnert i fire år med det Grammy-vinnende western-swingbandet Asleep at the Wheel, flyttet han til New York City i 1985. I 2001 debuterte Evans som leder med Level Playing Field. Ytterligere to trioinnspillinger fulgte – Climbing The Gates og ARC – før han utvidet horisonten i 2011 med kvintettutflukten The Point Of The Moon. Hans 2021-utgivelse av Invisible Words (anmeldt HER), ble viet hans nylig døde kone, Linda, og var spekket med fine ballader, som han fortsetter å utvikle på denne utgivelsen.
Vi får fem komposisjoner, hvor Evans har komponert, spiller solo piano og har produsert, så dette er i høy grad hans eget verk.
Og det starter fint med «Soul Witness», og når man har vært gjennom de fem komposisjonene, oppdager man at tittelen på platen er godt valgt. For dette er fem øyeblikksbilder fra Evans liv, enten det fremdeles dreier seg om savnet etter hans kone, Linda, eller er «bilder» Evans har sett for seg på sine turer rundt om i USA og Europa, vites ikke. Men jeg synes han forteller gode historier i de fem komposisjonene.
Jeg har en følelse av at han har lyttet mye til pianister som Bill Evans og hans samtidige. For mesteparten er svært akkordbasert, med relativt enkle og melankolske temaer, som han spiller fint rundt og utvikler. Men det har en tendens til å bli litt for like melodier gjennom hele platen, siden alt er ballader. Men så lenge balladene gjøres så elegant som her, så aksepteres det. For selv om det er relativt enkle temaer han spinner rundt,er det fine ballader, hvor flere av dem kunne gått rett inn i «The Real Book».
Evans er en god pianist og balladetolker. Men jeg hadde gjerne ønsket litt mer variasjon i tempo og energi i de fem komposisjonene. For faren for at dette skal bli en slags «pianobar-musikk» er stor, selv om jeg mer enn gjerne hadde blitt hengende i den baren Evans hadde spilt.
Jan Granlie
Falkner Evans (p)
