Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

FARTYG 6

«Osmund»
PACAYA61CD

Fartyg 6 er en sekstett som fremfører det de kaller kunstjazz med kjærlighet til avanserte metriske melodier, kollektiv improvisasjon og gode tekster. Bandet ble startett i 2014 og har vært turnerende både i Sverige og i utlandet. De har tidligere utgitt to plater på selskapet PACAYA, «Den Första» i 2016 og «Allt faller» i 2018. Den første anmeldte vi på salt peanuts*, og anmeldelsen kan du lese HER.

På den nye platen får vi 10 komposisjoner, som alle føyer seg inn i den nyere «popjazzen», som mange nordiske band har holdt seg innenfor i en del år nå. Det er vokalisten Mathilda Andersson som er vokalisten, og som er den som figurerer i front for musikken. Men det er noe som gjør møtet med Fartyg 6 mer spennende enn mange andre band innenfor denne sjangeren. For det første er Anderssons vokal helt ok i sammenhengen, og hun takler de litt kompliserte melodiene på en god måte. I tillegg synes jeg bandet fungerer godt innenfor dette musikalske landskapet. Innimellom får musikken meg til å tenke på noen av de tidligere prosjektene den britiske pianisten Django Bates holdt på med. Mange rytmiske skifter og gode instrumentalister. Spesielt synes jeg Daniel Gahrton er en dyktig barytonsaksofonist, pluss at både Lisa Grotherus og Robert Nevén spiller fint bassklarinett. Og i de stillere partiene synes jeg Milton Öhrström leverer fint pianospill.

Musikken er variert, fra ballader til de mer rytmiske strekkene hvor Django Bates’ musikkm på mange måter hviler i bakgrunnen, men det er vokalen og de mange rytmiske skiftene som særpreger musikken, og som gjør denne innspillingen til en hyggelig sak.

Men jeg synes kanskje at det, etter hvert, blir litt stillestående. Det er i de første låtene dette låter best, etter min mening. I midtpartiet blir det rett og slett litt for mange ballader som ikke fester seg like godt i pannebrasken hos denne lytteren.

Men generelt er det blitt en hyggelig plate, som ikke lager noen revolusjon på den svenske jazzscenen, men som er hyggelig lytting.

Jan Granlie

Matilda Andersson (v), Daniel Gahrton (bs), Lisa Grotherus (bcl), Robert Nevén (bcl), Milton Öhrström (p), Boel Mogensen (b), Maria Dahlin (dr)

Skriv et svar