Swedish pianist-composer-lyricist Felicia Nielsen is known from the local experimental jazz bands Pombo and Kräftan. She tells that one day she found a Malmsjö grand piano from 1914 with a broken leg in an abandoned cafe and saved this instrument from ending its life in a container. Malmsjö’s piano was revered by Norwegian composer Edward Grieg characterizing the tone of the Malmsjö grand pianos as «national poetry». Nielsen rescued and adopted this piano and in the autumn and spring of 2020 dedicated herself to exploring this grand piano’s sonic possibilities and «how its sound was colored with different preparations».
Nielsen asked herself what this vintage grand piano want to say and answered with 11 pieces on Mors Dag (mother’s day), most of which are short and melodic, spiced with urban voices. These haunting, contemplative pieces sound untimely as if Nielsen employs this piano to meditate about all transient phenomena and most of all about the elusive, fleeting nature of sound. She explored puzzling, melancholic yet poetic sonic images and stories in pieces like «Gravid i Tjernobyl» (pregnant in Chornobyl) or «Dissonans Konsonans Nonchalans».
Nielsen articulates beautiful, minimalist melodies on the concise and dreamy «Gnetter no.1, 2 & 3» and the longer «Havspedalen». The most adventurous piece in this journey is the 14-minute, title piece where Nielsen transforms the old grand piano into an industrial sound generator of otherworldly drones, by attaching objects to its strings. The old piano comes alive and sounds vivid and tangible as if time only enriched its qualities.
Eyal Hareuveni
……….
Pianisten Felicia Nielsen kjenner vi beste fra bandet Pombo, hvor han spiller med blant andre altsaksofonisten Anna Högberg, bassisten Gus Loxbo, vokalisten Marie Hanssen Sjåvik og trommeslageren Nils Wall.
Nå er hun ute med en soloinnspilling i det adskillig mer kontemplative og neddempede landskapet enn det Pombo befant seg i. Vi får 11 improvisasjoner/komposisjoner for solo piano (med litt bruk av objekter i tillegg).
Og det er musikk som virkelig får oss til å senke skuldrene, lukke øynene og drømme oss bort. Og det dreier seg om morsrollen i den musikken hun lager, noe man får forklart i flere av titlene som «Keys to Happiness (First Lady är en ko)», tittelsporet «Mors dag» og «Havspedalen», som handler om en mor som klatrer opp i et tre og ikke vil komme ned.
Det er ingen tvil om at Nielsen er en interessant pianist. Men hun bruker ikke sin teknikk på å bevise at hun kan spille hurtig eller vise fram tekniske ferdigheter. Her går det svært stille for seg, men uten at det på noe tidspunkt blir kjedelig. Musikken er meditativ, og fungerer svært godt som medisin i stressede situasjoner. Hen legger fine akkorder som hun «leker» seg med, samtidig som pausene og det la tonene vare helt ut, som et viktig element i musikken, og de tre delene i «Gnetter» (no.1, no. 2 og no.3) er tre fine improvisasjoner. Det er vel kun i «Klädnypa» hvor stemningen løftes noe, en fin låt hvor hun har preparert pianoet, og hvor hennes teknikk kommer godt til sin rett. «Brunkebergstunellen tio över tre» høres ut som «field recordings» fra en samtale inne i tunellen (på fransk?), og «Havspedalen» befinner seg i et minimalistisk landskap ikke veldig langt unna noe av det man har fått fra Ketil Bjørnstad – det vil si – rett inn i ECM-landskapet, og tittelsporet, som kanskje er det mest eksperimentelle sporet på platen, tar oss med inn i et elektronisk landskap med pianoet som styrende element.
Mors dag er blitt en plate som overrasker. Jeg hadde trodd det skulle være mye mer «trøkk» og energi i det vi får servert, men Nielsen behandler pianoet nesten som en kjæreste som man kan stryke på og være god mot. Og sistesporet, «Gnetter no.3» er en nydelig ballade man kan synke ned i sofaen til, men uten å falle i søvn. Her blir det å følge hver tone i spillet med ørene på stilk.
Jan Granlie
Felicia Nielsen (p, objects)
