Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

FERNÁNDEZ / LØKKEGAARD / HAABØLL

«Amaranth»
HIATUS 012

Amaranthus, kollektivt kjent som amaranth, er en kosmopolitisk slekt av årlige eller kortlivede stauder. Noen amarantharter dyrkes som bladgrønnsaker til bruk i frokostblandinger og som prydplanter. De fleste av artene blir regnet som sommerårlig ugress og blir ofte referert til som pigweed. Man kjenner til omtrent 60 arter, med blomsterstander og løvverk som spenner fra lilla til rødt til grønt eller gull. Medlemmer av denne slekten deler mange egenskaper.

Hva den spanske pianisten Agusti Fernández har med dette «ugresset» å gjøre aner jeg ikke, men han har i flere år vært en yndet gjest i det skandinaviske frijazzmiljøet. Kanskje han og de andre musikerne i denne trioen føler seg som jazzens ugress?

Fernandez dukker stadig vekk opp på de små konsertscenene og leverer alltid interessant og nyskapende musikk. Saksofonisten Niels Lythe Løkkegaard er en av de viktigste danske musikere innenfor dette feltet, mens trommeslageren Bjørn Heebøll har vært å høre på platen «Modern Persuasion» med Peter Brötzmann.

Vi får servert åtte fritt anlagte spor, hvor alt er gjort der og da i The Village Studio i København.

Den musikken disse tre bedriver passer sjelden på plate. Dette er musikk som skal lyttes til på konsert! Man skal se musikerne og på mange måter være en del av prosjektet. Det har man ikke sjans til, hvis man da ikke var tilstede i innspillingssituasjonen. Derfor blir dette også mer en dokumentasjon av hva som skjedde i studio denne sommerdagen under Copenhagen Jazz Festival i fjor, sannsynligvis rett før eller rett etter at trioen hadde spilt, enten i Konsertkirken eller på 5e.

Allikevel er det partier av interessant musikk her. Men når slik musikk skal strippes ned til en CD på under en time, så bør man gjøre knallhard prioritering av hva som skal komme med. Her føler jeg at man har latt båndet gå, og så spille det som falt en inn. Derfor er det også noen partier hvor det ikke skjer all verden, bl.a. er det et parti med blokkfløyte, som ikke gir meg så mye. Men, som sagt, de tre musikerne finner hverandre innimellom, og da fungerer det nesten magisk. Og disse partiene er det viktig at man har dokumentert på plate. Og noe ugress eller noe man skal putte i frokostblandingen, er det deffinitivt ikke!

Jan Granlie

Agusti Fernández (p), Niels Lyhne Løkkegaard (as, rec), Bjørn Heebøll (dr)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.