Den svenske bassisten Filip Augustson, har de senere årene deltatt i flere musikalske prosjekter som man har merket seg. Hans debutalbum under eget navn kom i 2004, «Ich Bin Filip Augustson» (Moserobie), og, så vidt vi vet, så er dette hans andre innspilling i eget navn.
Musikken er i hovedsak komponert av Augustson, unntatt fire nummer som er gjort kollektivt av de tre musikerne.
Å gjøre en innspilling med bass, fiolin og trommer, er i likhet med en rekke andre triokombinasjoner, en krevende idrett. Men jeg føler at bassisten sammen med Eva Lindal på fiolin og Christopher Vantillo på trommer, har en felles forståelse for hvor man vil med denne musikken, og at det på mange måter fungerer.
Det starter med «Desperadon!», er mørk og litt depressiv sak hvor alt går så sent, så sent, men som til slutt samler seg rundt Cantillos trommer. «Glissando Para Juanes» er det mer trøkk og energi i. Her briljerer Lindal med friskt og frittgående fiolinspill over heftige trommer og en buldrende bass. Mye glissando, som tittelen antyder, både på fiolin og bass. Og det er lett å høre at denne låta er et felles prosjekt.
«Flying Flyers» starter med en distinkt og groovy bass, før fiolingen kommer inn, og vi får en slags moderne, funkt sak som swinger.
Og slik fortsetter det. Fra det mest eksperimentelle, til det hyggelig friske. «Ituri» er en fin bassmelodi som jeg gjerne ville ha hørt solo, og hvor jeg synes fiolinen forstyrrer litt, mens «The Butterfly Left The Flower» en hyllest til trompeteren Kenny Wheeler. Søkende bass og fiolin, hvor man kan fornemme Kenny Wheelers vesen.
«Stuff By Stuff», har jeg en mistanke om at man har tenkt på Stuff Smith i valg av tittel. Fint swingende fiolinspill over «løse» trommer og herlig basskomp. «Repetitivo Acrimasa» er mer søkende igjen, hvor bassen spiller hovedrollen. Det går rolig for seg, og det er lett å høre at dette er tre musikere som kommuniserer godt.
«Viva el Ritmo» er kollektivt laget, og er ei låt hvor det egentlig ikke skjer så mye. Det blir litt stillestående, men for variasjonens skyld, så er den med på å gjøre platen til en helhet.
«Tensa Tango» er en tango hvor faren for å brekke ett eller annet er faretruende, hvis man bruker den til å danse til. Men det er en interessant tangovariant, langt nærmere det argentinske enn det finske. Nydelig fiolinspill som også er innom den skandinaviske folkemusikken på veien med noe som kan høres ut som ei hardingfele.
Så rundes denne interessante innspillingen av med «Triss i trä» som de har utviklet sammen. Dette er blitt en slags «takk for nå»-låt, som både er fascinerende og morsom.
«Viva Black» er ingen enkel innspilling å forholde seg til. De første to-tre gangene jeg spilte gjennom den, så tenkte jeg at dette kan jeg rett og slett ikke skrive noe fornuftig om. Men etter å ha hørt på platen mange ganger, så vokser det fram kvalitetsmusikk som jeg liker bedre og bedre. Eksperimentelt, ja vel, men allikevel organisert og flott!
Jan Granlie
Filip Augustson (b), Eva Lindal (vio), Christopher Cantillo (dr)