Den italienske saksofonisten Francesco Aroni Vigone er interessert i ulike musikalske språk, og har studert klassisk saksofon, jazz og elektronisk musikk påTorino konservatorium med E.Zaffiri. Han har medvirket i tallrike samarbeid og på en rekke innspillinger, og i mange år har han spilt jevnlig i Enrico Fazios ensemble og i G. Palmieris multimediaprosjekter.

Dette soloopptaket ble spilt inn i den gamle kirken S. Giuliano, i Vercelli, og omfatter noe av den musikken som han har laget i løpet av de siste årene. Innspillingsstedet ble valgt for dens spesielle akustikk, som fungerer perfekt for solospill på alt- og sopransaksofon. Konserten fant sted i gudstjenestetiden for å ha et uvanlig ‘publikum’ i en uvanlig ‘liturgi’.

Improvisasjonene (eller komposisjonene) er laget av Vigone, med unntak av «Canto degli Liccelli», som er en folkevise fra Catalonia.

Og hele veien er dette en innspilling som viser Vigones evne til å lage fine improvisasjoner rundt relativt enkle tema. Han er en dyktig saksofonist, og i de 15 «strekkene» vi her får høre, er alle varierte og spennende, med et tilsnitt av «kirkemusikk», som har mye av salmen ii seg, men hvor han trekker musikken lenger ut, og kan minne om mange av de mer «lyrsike» saksofonistene vi har hørt de senere årene. Og jeg er overbevist om at Vigone har hørt en del på Jan Garbarek og hans samarbeid med Hilliard Ensemble når han har lett etter sin musikk. Men tonen er et godt stykke fra Garbarek, og mer «streit» alt- og sopransaksofon. Og det tekniske er det ingenting å utsette på. Han spiller fint hele veien, og når han gjentar noen løp, minner han ikke så rent lite på ting vi har hørt Phillip Glass komponere.

En fin og gjennomført soloplate, som aldri blir ensformig eller kjedelig.

Jan Granlie

Francesco Aroni Vigone (soprano saxophone, alto saxophone)