Den amerikanske saksofonisten Frank Lowe ble født i Menphis, Tenessee den 24. juni 1943 og forlot denne verden den 19. september 2003. Han begynte å spille tenorsaksofon da han var 12, og som voksen flyttet han til San Francisco hvor han møtte Ornette Coleman. Coleman rådet Lowe om å dra til New York, noe Lowe gjorde, og der startet han raskt å spille med Sun Ra, hvor han satt i saksofonrekka sammen med Marshall Allen og John Gilmore, og Alice Coltrane. Han gjorde også platen «World Galaxy» med Alice Coltane i 1971. I 1973 startet han sitt eget band, Black Beings, og han ble tilknyttet plateselskapet ESP-Dick, og hans første plate i eget navn kom samme året, «Duo Exhange» med trommeslageren Rashied Ali. Hans gjorde fram til sin siste plate, «Lowe Down & Blue» med Bernie Nix, Dominic Suval og Michael Carvin, en rekke innspillinger med de musikerne innenfor den frie jazzen som var «ledige på torget» til enhver tid.
«Out Loud» er de komplette innspillingene av den hittil litt ukjente kvartetten han hadde i 1974. Platene (for det er en dobbelt-LP), kom ikke ut før i 2017, og har nå, på mystisk vis, via plateforretningen JazzCup i «kongens by», havnet på salt peanuts* bord. Og takk for det!
Her samarbeider han med trombonisten Joseph Bowie, bassisten William Parker og trommeslageren Steve Reid. Innspillingen ville vært Lowes andre album som leder, om den hadde blitt utgitt straks etter innspillingen i 1974. Men nå, omsider, er den ute på det lille selskapet Triple Point, som legger mye arbeid i utformingen av både cover, innertekster og teknisk kvalitet på produktene, noe dette dobbelt-albumet viser til fulle.
Her er kvartetten samlet i studio på Survival og i Studio Rivbea. Disse båndene fra 1974 ble først utgitt i «hemmelighet» i 2014, og nyopptrykket, som vi har «gribbet til oss», har ikke vært helt enkle å få fatt i. Trykt i kun 550 eksemplarer, hvor alle er håndnummererte.
Vi møter er søkende kvartett, hvor det er Lowe som fører de andre musikerne med inn i sin eksperimentelle verden av improviserte «strekk». Vi får åtte «komposisjoner», hvor den første Lpen er fra Survival Studio i New York, med Rashied Ali bak spakene. Alle fem sporene inngår i suiten «Act of Freedom», og de to første «satsene», som fyller side A, er typisk, frittgående musikk fra Lowe, det vil si relativt fritt improvisert musikk hvor Lowe «føret ordet» mesteparten av tiden. I det korte tredjesporet som åpner B-siden, møtes vi med marimba og vokal, før Bowies trombone og Parkers bass blander seg inn. Deretter følger den afrikansk inspirerte «Unititled 2», hvor en fin vamp fra Parker legger føringene, før Bowies congas blander seg inn. Bowie skifter over til trombone sammen med Lowes afrikanske vokal. Dette var en type musikk mange gjorde på den tiden i mer uformelle sammenhenger, men her er det festet på plate. Og de tar oss med langt inn i en afrikansk jungel, med trombonespill som innimellom kan minne om en elefants brøl over Lowes vokal, Parkers stødige bass og Steve Reids drivende trommespill. Lowe kommer inn på sopransaksofon og lager en fin improvisasjon på toppen. Her swinger det godt fra de fire musikerne, ikke minst takket være Parkers utrolig stødige og fine bass-spill.
Den korte «Logical Extensions» avslutter sessionenen i Survival Studio, en slags fanfare før de forlater studio og forflytter seg fra 77 Greene Street og over i Studio Rivbea i 24 Bond Street, ikke langt unna på Manhattan, New York.
Her er innspillingene gjort våren eller sommeren 1974, med Scott Trusty (som hadde styrt lyden på Black Beings-innspillinger på Artist House) bak spakene. Her får vi tre låter, med den lange «Whew!» på C-siden og «Unititled 3» og «Closingg Announcement» som avslutning.
Her er lyden litt annerledes, og kanskje enda bedre enn på den første CDen. Og det starter med den lange «Whew!», som har mye Charles Mingus over seg. Kanskje er det på grunn av bass-spillet til Parker, eller hvordan man tilnærmer seg musikken, for det er relativt frittgående i det Lowe «legger i vei» med sitt strålende tenorsaksofonspill. Parker og Reid legger et slags Mingus-beat i bakgrunnen, som den relativt unge Joseph Bowie og Lowe kan «leke seg» med.
Og det låter storveis hele veien! Lowe og Bowie kommuniserer perfekt i lengre sekvenser. Her leverer også Bowie strålende solier, mens kompet går og går. Lowe er inne og «messer» ett eller annet, før han slipper til Parker med en ytterst sår og vakker bass-solo. En strålende låt!
Så er vi over i fjerderunden, og «Unititled 3», hvor Parker legger en aktegående vamp under blåserne i starten. Her føler jeg det er litt prøving på hvilken retning de skal ta, og Parker gjør så godt han kan med å foreslå retning, men det tar litt tid før de blir helt enige. Lowe plukker fram flere av sine rytmiske remedier, mens Bowie later som alt er under kontroll, og etter hvert tar Reid grep og blir enig med Parker om hvor de skal. Igjen dukker følelsen av Mingus opp i bakhodet, særlig på grunn av Parkers drivende bass-spill, og når Lowe igjen plukker fram saksofonen er det igjen enighet i bandet, og resten er en deilig meditasjon over freejazz-elementene slik vi elsker det. Vi får en fin solo fra Lowe, som utforsker det grunnlaget som legges fra kompet, og hans spill går i alle retninger, men aldri helt «ut på tur».
Så dukker plutselig trompeteren Ahmed Abdullah opp i studio med hornet. Og går rett inn og avleverer en litt moderne be-bop-solo som får de andre musikerne til å stramme seg opp og virkelig konsentrere seg om oppgaven. Hvorfor han ikke er dukket opp tidligere vet jeg ikke, men det er deilig å få en ny stemme inn sammen med de andre.
Etter trompetsoloen skifter man litt fokus, og Lowe legger inn noen fine, lengre toner for å ta låta til et litt annet sted. Parker og Reid er umiddelbart med på notene og vi får en ny og vakker sekvens, hvor Lowe virkelig får vist seg fram som den kreative musikeren han var. Bowie kommer inn med temmelig rått trombonespill, og Abdullah følger på, før Lowe igjen tar det ned og vi får et slags tema.
«Closing Announcement» er egentlig bare en presentasjon av bandet, men ingenting har tidligere tydet på at det har vært publikum til stede, men vi får litt klapping, kanskje fra teknikere, venner og de som var tilstede for å overvære denne studioinnspillingen, hvem vet?
Jan Granlie
Frank Lowe (ts, ss, fl, v, perc, congas, balafon, whistles, harm, small instruments), Joseph Bowie (tb, congas), William Parker (b), Steve Reid (dr), Ahmed Abdullah (tp)
