Den tyske trommeslageren Frederik Villmow ser ut til å ha gjort nordmann av seg. I løpet av de senere årene har han kommet med to plater i eget navn, Live in Copenhagen i 2019, innspilt live på Jazzhus Montmartre, og Motion, som kom på Losen Records i 2021. På den første samarbeider han med saksofonisten Tomas Franck, pianisten Carl Winther og bassisten Julian Haugland, mens han på sin andre innspilling samarbeider med pianisten Vigleik Storaas og bassisten Bjørn Marius Hegge, noe som tyder på at han har bosatt seg i Trondheim.
Nå er hans tredje plate ute, og her hører vi den gode pianisten sammen med pianisten Olga Konkova, saksofonisten og vokalisten (!) Gisle Johansen, saksofonisten Erlend Vangen Kongtorp og bassisten Julian Haugland. Komposisjonene er fordelt utover i bandet, og de åpner med den neddempede og fine «B-Flat» av Konkova, som er en deilig inngang til platen. I «Trio Improvisastion (Seagull)» møter vi Johansen som ordløs vokalist, i en låt skrevet av Johansen, Konkova og Villmow. Dette er en ballade som nærmest smyger seg inntil oss med aldeles nydelig pianospill og fin vokal, før de er over på Johansens «Ali kurerer gruff», en saksofonbasert sak hvor Johansen overbeviser på sopransaksofon med sitt Coltrane-inspirerte spill sammen med Vangen Kongtorp tett på på altsaksofon. Denne låten og sopransaksofonspillet er nesten verdt prisen på hele platen, for her er Johansen tilbake til sin tid med Jon Klettes Jazzmob-band. Her svinger det utmerket i hele bandet, og Villmow driver trommespillet fram på en fortreffelig måte.
«Duo Improvisation (Long Ago and Now)» er skrevet av Johansen og Villmow. Dette er en duolåt med Villmow og Johansen, hvor Johansen, ifølge coveret, spiller tenorsaksofon, men det kunne nesten like gjerne vært altsaksofon. Coltrane lurer også her i bakgrunnen, men det er Johansens personlighet som kommer klarest fram. En nydelig duosak, hvor begge lytter fint til hverandre, før vi er over i «Drum Solo Improvisation (Kaiyõ)», som er en solosak for Villmow, hvor han i løpet av tre minutter får ist seg fram som en utmerket trommeslager.
Deretter går de sømløst over i «Momentum» av Villmow med hele bandet på plass. Dette er en slags ballade hvor vi (endelig) får høre Konkova gjøre en fin solo. Vi får nok en strålende solo fra Johansen, som vi har hørt altfor lite de senere årene (taxisjåfør-jobben på Eidsvoll har kanskje tatt mesteparten av tiden), men det er deilig å ha han tilbake der han virkelig hører hjemme.
«Eternity» er også skrevet av kapellmesteren, og er en neddempet og fin ballade med de to saksofonistene i front i starten. Dette er en fin ballade, med en fin bass-solo som trakteres med bue og Konkova er over på el.piano som gir et litt annerledes lydbilde. Her får vi også en tenorsaksofonsolo fra Vangen Kongtorp som tar oss inn i Stan Gets-landskapet, før vi får «Drum Solo (Improvisation (Leaves)», som er tre nye minutter med Vilmow alene i en mer neddempet og utforskende solo enn den første, og hvor han lar romklangen i trommene spille en viktig rolle, før de går mot slutten med «Trio Improvisation (Let The Music Speak For Itself)» av og med Villmow, Konkova og Johansen. Konkova spiller el.piano og vanlig piano, Johansen synger ordløst og Villmow krydrer det hele med nydelig trommespill.
Jeg føler at dette er en litt annen innspilling enn de to foregående fra Villmow. Kanskje savner jeg litt av Thomas Francks pågående tenorsaksofonspill fra den første plata, og komposisjonene og arrangementene er litt annerledes her, men hele tiden er det gjennomført og godt.
Jan Granlie
Frederik Villmow (dr), Olga Konkova (p, el.), Gisle Johansen (ts, ss, v), Erlend Vangen Kongtorp (ts, as), Julian Haugland (b)
